Legen: Sikkerheten for mor og barn knyttet til behandlingen studeres kontinuerlig

Hør forsker & gynekolog Liv Bente Romundstad fra Spiren Fertilitetsklinikk fortelle om det nordiske prosjektet ConARTaS, der man forsker og finner kunnskaper om barn født vha. fertilitetsbehandling.

Skrevet af:

wawa

31. marts - 2022


Hør hva formålet med forskningen er, hvilke funn de har gjort, og om barn som er født etter fertilitetsbehandling, har en annerledes helse.

Vil du starte med å fortelle litt mer om hva ConARTaS er?

Arbeidet med min doktorgrad startet i 2005 og vi hadde data på  alle svangerskap og fødsler etter assistert befruktning i Norge. I denne prosessen ble jeg kjent med forskere fra Danmark, Sverige og Finland som jobbet med samme type studier i sine respektive land. Etter initiativ fra gode kolleger i Danmark kom vi sammen fra disse fire landene og stiftet The Committee of Nordic Art and Safety: ConARTaS. Dette er nå en av verdens største databaser med informasjon om barn født etter IVF-behandling.

Vi intervjuer

Liv Bente Romundstad, Gynekolog,
MD, Ph, Spiren Fertilitetsklinikk, Norge.

Hva er målet med forskningen?

Databasen ble etablert for å studere helseeffekter både på kort og lang sikt hos mødre og barn født etter assistert befruktning.

Databasen er omfattende, og det er derfor mulig å studere effekten av behandlinger og tilstander som forekommer sjelden.

Det er flere doktorgradsavhandlinger som blir laget basert på denne nordiske databasen, og det planlegges nå en oppdatering med nye data fra de senere årene.

Har dere noen foreløpige resultater du kan dele med oss?

Det er funnet at barn født etter opptining av embryo, såkalte frysebehandlinger, gir en noe høyere fødselsvekt. Man vet ikke sikkert årsaken til dette. Barn født etter ferske tilbakeføringer veier litt mindre enn barn født etter vanlig befruktning. Dette tror man ikke er knyttet til behandlingen, men snarere til den underliggende infertiliteten til kvinnen/paret.

Den første IVF-babyen ble født i 1978, og etter hvert er det en del barn som er født ved fertilitetsbehandling. Vet man om barn som er født etter behandling, har en annerledes helse?

Det er gjort mye forskning på barn født etter assistert befruktning. Her har de nordiske landene især bidratt med studier av høy kvalitet. I de tidligere årene frem til midten av 2000-tallet var hovedproblemet knyttet til tvillinger og flerlinger. Dette førte til premature fødsler med økt sykelighet og dødelighet for barn født etter IVF. I de siste årene har man endret klinisk praksis ved å sette tilbake kun ett embryo, og komplikasjonene har derfor blitt vesentlig redusert. Så vi kan derfor i dag si at barn født etter behandling er friske, og at behandlingen ikke ser ut til å gi noen økt risiko for barna.

Er det noen forskjeller ved barn skapt ved hjelp av fertilitetsbehandling?

Barn som fødes etter behandling, er stort sett like friske som barn som blir laget hjemme. Det finnes holdepunkter for at deres fødselsvekt kan være litt mindre, men man tror ikke at dette er en årsak som skyldes behandlingen.

Er IVF-barnas helse ‘optimalisert’ fordi man har valgt egg og sædcelle i løpet av prosessen?

Nei, man har ikke holdepunkter som tyder på at barna blir friskere til tross for at egg og sædcelle i større grad er selektert. Dette kan skyldes at cellenes DNA er den samme som om befruktningen hadde skjedd hjemme.

Hvis man som kvinne er litt bekymret for å starte i behandling, er det i så fall en god grunn for det?

Sikkerheten for mor og barn knyttet til behandlingen studeres kontinuerlig, og generelt kan man godt si at det ikke er grunn for å være bekymret for egen helse eller for barn som blir født etter behandling. Man skal selvsagt gjennomgå en grundig undersøkelse i forkant slik at man er trygg på at en har god helse for å motta behandlingen og ikke minst tolerere graviditeten.

Er det noe genetisk man skal være særlig oppmerksom på?

Det skal gjøres individuelle og grundige vurderinger. Genetiske tester gjøres ikke i forkant på generell basis, men på spesifikke indikasjoner. Det generelle rådet er å være en så sterk utgave av seg selv som mulig, dette gjelder livsstilsfaktorer som nok søvn, sunn kost og fysisk aktivitet.

Har det personlig vært en utfordring for deg som fertilitetslege i de årene du har behandlet kvinner? Om det var konsekvenser eller bivirkninger?

Til tross for 20 års erfaring som fertilitetslege får jeg hver dag en påminnelse om at dette er en skjør prosess.

Det handler om så mye mer enn å blande egg og sæd. Enhver kvinne og par har sin unike historie. Det er den vi må fått tak i.

Da kan vi tilpasse riktig nivå på omsorg og støtte, og ikke minst tilrettelegge behandling som passer til den enkelte. For noen kan veien til barn bli lang og vanskelig. Noen lykkes ikke til tross for behandling. Det er viktig at personale er til stede og støtter gjennom hele reisen, om den så er kort eller lang.

Last wawa app ned fra App Store

wawa fertility er en assistent som veileder deg gjennom fertilitetsbehandlingen. Her får du et verktøy og følelsesmessig støtte som øker sjansene for en vellykket behandling. Vårt mål er å gjøre den tøffeste reisen av alle litt enklere.

Läs mer

Kvinnelig fertilitet

Forsker: Kvinner begynner å bruke eggene sine for sent

Hva er den største utfordringen i tillegg til alder når det gjelder kvinners fertilitet? Og hva bør du være oppmerksom på og ha i tankene når du vet at du ønsker å få barn i fremtiden? Vi har spurt en professor om svar.

29. november - 2021

wawa fertility

Skelbækgade 2, 6 sal

København V

CVR: 41507349

Sosialt

  • Facebook
  • Instagram

Databruk og personvern