Forskeren:​​ En lav interesse for mannlig fertilitet er også av betydning for en langsom metodeutvikling

Hvordan måler man sædkvaliteten? Hva er forskjellen på kvantiteten og kvaliteten? Og er det noe med måten vi snakker om nedsatt sædkvalitet på? Les og få svaret her.

Skrevet af:

Trine S. Haugen

06. april - 2022


Den måten man måler sædkvaliteten på i dag, er i store trekk den samme som for NESTEN 100 år siden. Hva tror du kan være årsaken til det?

Mye på grunn av at det er mikroskopet som fortsatt er det sentrale verktøyet. Det må også være metoder som det kan være enkelt å utføre på klinikkene/laboratoriene uten bruk av altfor store ressurser. Mange kjennetegn ved sæden kan være av betydning, ikke minst samlet, og det har vært vanskelig å avgjøre hva som har vært viktig.

Vi intervjuer

Professor Trine B. Haugen, leder for
forskningsgruppen Reproduktiv helse
hos menn. Fakultet for helsevitenskap,
OsloMet – Oslo Metropolitan University

Dessuten er fertilitet som resultat vanskelig å måle fordi det er et samarbeid mellom kvinne og mann. Så det er sammensatt, og det kan være stor variasjon i sædprøvesvar, både hos en og samme mann og på grunn av forskjeller som skyldes målingen i laboratoriene.

Det er krevende å standardisere sædanalyser, men viktig for å kunne sammenlikne både i ett og samme laboratorium og mellom laboratorier, og for å etablere referanseverdier. Men et sædprøvesvar vil uansett ikke kunne gi et sikkert svar på en manns fertilitetspotensiale. En lav interesse for mannlig fertilitet er også av betydning for en langsom metodeutvikling. Nå har det riktignok vært prøvet ut mer automatiserte analysemetoder, men der er man ikke i mål med pålitelige metoder.

Hva er forskjellen på sædkvalitet og sædkvantitet?

På et klinisk laboratorium sjekkes antall spermier og deres beveglighet og utseende. Men i studier rapporteres av og til kun antall spermier totalt, eller spermiekonsentrasjonen, og dette kalles ofte for sædkvalitet. Det er ikke korrekt.

Spermieantallet er i hovedsak et mål på produksjonen, men også transporten av spermier. Sædkvalitet er mer enn produksjon og transport. Spermiene skal ut på en lang og krevende reise for å nå frem til og deretter befrukte egget, og det er på mange måter en konkurranse blant spermiene. Hva som fører til suksess, vet man ikke nok om.

Når man i dag får svar på sin sædprøve, er den målt på noen faktorer – hvilke?

Standard sædanalyse iht. WHOs anbefalinger: sædprøvens volum, antall spermier og spermiekonsentrasjonen, spermiemotilitet (bevegelighet, forover og hvor hurtig) og spermiemorfologi (skiller mellom normale og abnormale spermier) og ofte vitalitet, dvs. om spermiene er levende. Noen laboratorier ser på spermieantistoffer, på DNA-skade og andre markører, litt avhengig av interessen og tilgang på metoder.

Men sædkvalitet i en bredere sammenheng vil også omfatte karakteristika man ikke vet nok om i dag, og som i større grad sier noe om spermienes funksjon.

Synes du man bør utvikle sædanalysen, og hva bør man se på i tillegg eller i stedet for?

Ja, det bør stadig arbeides for å utvikle sædanalysene, men samtidig undersøke hva som virkelig har betydning. Fordelen med analysene som har vært gjort i mange år, er at det etter hvert finnes mye data, og man bør ikke forkaste metoder selv om de har vært brukt i mange år, hvis man ikke har noe bedre å erstatte dem med. Det er også forskjeller på hva slags analyser som gjøres når spermiene skal brukes til assistert befruktning.

Et spennende område som jeg tror vi vil se mer av, er mikrobiota i sæden, på samme måte som i tarm. Som regel er bakterier/mikroorganismer i sædprøven sett på som negativt, og det kan det selvsagt være, men det har vært noen få studier som tyder på at det også er ’sunne’ mikroorganismer, en såkalt ’normalflora’ for sæden, som kan være av betydning for fertilitet.

Dette vil det sikkert komme mange studier på etter hvert.

Du snakket om AI (Artificial Intelligence) i forbindelse med sædanalysen. Vil du utdype hva det er og hva man gjør?

Kunstig intelligens (artificial intelligence; AI) er særlig egnet for bildeanalyse, så det er en mulighet for at AI kan gjøre mer presise og objektive vurderinger av sædprøven. Det er ikke til å komme fra at sædanalysen er subjektiv. Selv med god trening og deltakelse i kvalitetskontroll-programmer er det ofte stor variasjon i prøvesvar mellom labpersonell.

Min forskningsgruppe arbeider nå med å utvikle såkalte algoritmer som kan gi raskere og mer pålitelige prøvesvar for spermienes beveglighet. Men også AI-modeller må trenes for å bli gode. Hvis man lykkes i å utvikle AI-metoder for sædanalyse, vil de dessuten kreve mindre kostnader enn de datamaskinstyrte sædanalysene man har utviklet de siste tiårene.

Jeg har hørt at man stoppet arbeidet med å utvikle metoder for å forstå og avhjelpe menns infertilitet da ICSI ble oppfunnet, fordi man jo fikk en løsning på barnløshet som skyldes for få spermier. Er det riktig?

ICSI var et fremskritt i behandling av infertile når mannens sædkvalitet er dårlig. Etter hvert har den teknologiske og medisinske utviklingen ført til at man også kan bruke umodne kjønnsceller som tas ut fra testiklene der hvor det ikke finnes spermier i sædprøven. Noen sier at ICSI førte til enda mindre interesse for å finne årsaker til redusert fertilitet shos mannen. Men det er nok avhengig av de enkelte lands prioriteringer også, og av interessen hos leger og forskere.

Nå må det sies, at interessen for andrologi ikke har vært så stor tidligere heller. Det var jo viktig at det ble et tilbud ved dårlig sædkvalitet, men samtidig må det undersøkes hvorfor fertiliteten er redusert, og ICSI er ikke til hjelp for alle.

Hva tenker du om at man kunne finne noe som kan forbedre mannens fertilitet, så den behandlingen kvinnen gjennomgår under fertilitetsbehandlingen kunne bli mindre inngripende?

Det er jeg helt enig i vil være bra, både for mannen og kvinnen. Ser man historisk på det, var infertilitetsutredningen forbundet med inngripende undersøkelser for kvinnen, og sædprøven ble undersøkt først etter undersøkelse av kvinnen.

Det kan heller ikke være bra for mannen at det er manglende interesse for hans reproduktive helse.

Bør man omformulere begrepet nedsatt sædkvalitet så det virker mindre voldsomt å få som mann. Hva tenker du om det?

Det er absolutt interessant å diskutere hvordan man snakker om dette. Her kan man høre mer hva mennene mener, og det er selvsagt store individuelle forskjeller. Men det aller viktigste er å forklare på en god måte hva som vurderes, og at et sædprøvesvar kun er en liten del av utredningen.

Vi har referanseområder som er etablert ut fra fertile menn, men de gir ikke så godt svar for å forutsi fertiliteten. Noen studier antyder at sædkvaliteten kan være forbundet med helse generelt, men  det er viktig at det ikke blir stigmatiserende å ha en sædkvalitet som ikke er helt på topp. Generelt bør man være varsom med budskap som det ikke er sikker dokumentasjon for. Vi må heller ikke glemme at menn kan være interessert i sin reproduktive helse selv om det ikke er aktuelt med barn.

Last wawa app ned fra App Store

wawa fertility er en assistent som veileder deg gjennom fertilitetsbehandlingen. Her får du et verktøy og følelsesmessig støtte som øker sjansene for en vellykket behandling. Vårt mål er å gjøre den tøffeste reisen av alle litt enklere.

Les mer

Pårørende

Mentor: Kjære fremtidige far, medmor eller nære pårørende

Det kan være vanskelig å finne ut hvordan du best kan støtte din partner, venn eller datter i behandlingen - men ikke tvil på at du er viktig. En helt uunnværlig støtte.

29. november - 2021

wawa fertility

Skelbækgade 2, 6 sal

København V

CVR: 41507349

Sosialt

  • Facebook
  • Instagram

Databruk og personvern