Forsker: Hva viser den nyeste forskningen om gjentatte graviditetstap?

Noen sier at det er naturlig seleksjon når en kvinne mister en graviditet. Og ett enkelt tap er ikke uvanlig. Men det forskes nå for fullt på gjentatte graviditetstap. Hva viser forskningen oss?


This article is also available in:

Dansk,

Svenska


Skrevet af:

Tanja Schlaikjær Hartwig

21. maj - 2022


Vi har fått lege og forsker Tanja Schlaikjær Hartwig til å innvie dere og oss i den aller nyeste forskningen om mulige årsaker til gjentatte graviditetstap.

Vi har intervjuet forsker Tanja Schlaikjær Hartwig om hennes forskning på graviditetstap på Hvidovre Hospital. Hver dag møter hun kvinner og par i dyp sorg etter enda et tap, og hun gjør alt hun kan sammen med kollegene sine for å lære mer om de bakenforliggende årsakene.

Hun fortalte oss at uansett om man har mistet én eller tre ganger, så har man et behov for å vite hvorfor – et «hvorfor» kan nemlig gi svar på «hvordan»: Hvordan kan vi endre resultatet av neste graviditet, så vi slipper å oppleve samme sorg igjen.

Vi har derfor bedt henne om å fortelle om den nyeste forskningen og kunnskapen på området – hvilke årsaker til graviditetstap ser forskerne? Nedenfor beskriver Tanja årsakene som er kartlagte hittil.

Kromosomfeil

Foreløpig forskning på graviditetstap har vist at ca. 60 % av tapte graviditeter kommer av en kromosomfeil som er uforenelig med liv. Oftest er det snakk om et ekstra kromosom, eller store forandringer som påvirker mange gener. Jo flere graviditetstap du har vært gjennom, jo større er imidlertid sannsynligheten for at fosteret ikke har kromosomfeil, men at forklaringen i stedet ligger hos deg eller partneren din.

Vi vet også at risikoen for at det oppstår en ny kromosomfeil i neste graviditet, er liten, fordi det antas at de fleste feil oppstår spontant i den tidlige unnfangelsen. Den hittil eneste veldokumenterte sammenhengen med kromosomavvik er kvinnens alder, for fra du er 25 år til du er 40 år, stiger risikoen din for kromosomfeil til over det dobbelte. Det kan derfor føles som et kappløp med tiden når det lille mirakelet uteblir, og du må innstille deg på en ny graviditet, både fysisk og psykisk.

Grunnen til at vi vet så lite om graviditetstap, er at graviditetsvevet ikke blir undersøkt, og derfor forblir årsaken ukjent. Fra vårt perspektiv er det viktig å undersøke fosteret for å forstå og på sikt behandle graviditetstap. Frem til nå har man hatt en svært sårbar metode for å undersøke kromosomfeil i graviditetsvev. Metoden krever at cellene er levende, så de kan dyrkes til flere celler. Det er tidkrevende, og det er alltid en risiko for at det ikke vokser frem noen celler, eller at de som vokser frem, stammer fra moren, og ikke fosteret. Med nye metoder basert på DNA som er isolert fra graviditetsvevet, kan vi nå undersøke fosteret med langt større robusthet og til og med identifisere selv mindre genetiske forandringer. Vi tror at forandringer helt ned på enkeltgen-nivå kan påvirke hvordan en graviditet utvikler seg, og derfor undersøker vi nå hvilke forandringer det kan være snakk om her.

Selv om det forskes på nye og bedre metoder for genetisk undersøkelse av graviditetsvev, tilbys disse fortsatt kun på forsøksbasis. På Hvidovre Hospital gjennomfører vi for øyeblikket den hittil største forskningsstudien på graviditetstap, og tilbyr i den forbindelse genetisk undersøkelse av det tapte graviditetsvevet.

Genetikk hos foreldrene

Flere studier peker mot at det kan være en arvelig faktor forbundet med graviditetstap. Med andre ord antar vi at det også finnes genetiske varianter hos foreldrene som medfører en økt risiko for graviditetstap. Det er likevel kun foretatt noen få genetiske studier blant foreldre som har opplevd graviditetstap. Genetiske risikofaktorer kan være gener som er assosierte med eller øker risikoen for kromosomfeil, eller gener som er involvert i utviklingen av morkaken, immunfunksjoner, blodets evne til å størkne eller prosessene som skjer i forbindelse med nydannelse av blodkar. For å identifisere disse mulige genvariantene, er det nødvendig å undersøke hele arvemassen (whole genome sequencing) hos en stor gruppe personer som opplever graviditetstap. På den måten kan vi etablere et bibliotek over gener hos par med graviditetstap, og dermed oppdage de variantene hvor sammenhengen er sterk. Disse studiene pågår nå.

Vi vet allerede at en såkalt balansert translokasjon hos en av foreldrene kan være årsak til graviditetstap. Ved en balansert translokasjon har DNA-materialet blitt byttet på mellom to forskjellige kromosomer uten at arvemateriale har gått tapt. Oftest er bæreren av en balansert translokasjon frisk, men når kromosomene videregis i forbindelse med en unnfangelse, kan det medføre alvorlige kromosomfeil hos fosteret, og dermed et tap. Ved gjentatte graviditetstap grunnet balansert translokasjon hos en av foreldrene, er det mulig å foreta en såkalt eggsortering, hvor blastocysten screenes for kromosomfeil (genetisk preimplantasjonstesting for aneuploidi – PGT-A) før tilbakelegging i livmoren. Denne teknikken er ikke en garanti mot graviditetstap, men den øker sannsynligheten for et kromosomfriskt foster og reduserer dermed risikoen for tap.

Markør for fremtidig sykdom?

Nyere forskning har vist at kvinner med gjentatte graviditetstap har en økt risiko for å utvikle en rekke sykdommer senere i livet. Basert på registerdata på over 10 000 danske graviditetstap fant vi en økt forekomst av diagnoser som diabetes, hjerte- og karsykdom, autoimmune sykdommer, infeksjonssykdommer, lungesykdommer, mage- og tarmlidelser samt mentale sykdommer. Dette betyr at graviditetstap ikke utelukkende kan anses som et reproduktivt problem, men også kan ses som markør for senere sykdom, og kanskje er det de samme underliggende mekanismene som er årsak til både graviditetstap og senere sykdom. Dette er et viktig forskningsområde for å forebygge graviditetstap og senere sykdom.

Psykiske konsekvenser av graviditetstap

Som du kanskje har merket på både kropp og sinn, er graviditetstap fortsatt et stort tabu, og det er ofte forbundet med følelsen av skyld og skam. Graviditetstap har vært oppfattet som noe svært privat og noe som primært berørte kvinnen. Nyere forskning drar nå i høyere grad inn partneren, både som en del av forklaringen på tapene, men også i arbeidet med å forstå de psykiske konsekvensene av å miste. En kvalitativ undersøkelse hvor man har intervjuet par som gjennomgår graviditetstap, har vist at mange menn også opplever en stor sorg, men ofte undertrykker denne og prøver å være den støttende og optimistiske – de skal være sterke, for det er jo ikke de som blir fysisk påvirket. Kanskje tabuet rundt graviditetstap er enda større blant partnerne våre …

Blant kvinner vet vi at hvis du opplever tre eller flere graviditetstap, har du en betydelig økt risiko for å utvikle depresjon. Dette vitner om traumene og de tapte drømmene som for mange er en konsekvens av å miste ønskede graviditeter.

Noen studier viser at sorgen over å miste en graviditet er uavhengig av graviditetslengden. Det er altså ikke nødvendigvis en mindre sorg å miste en ønsket graviditet i første trimester, enn det er tett på termin. Sorgen ved å miste er individuell, og kan ikke forutses. Vi opplever heldigvis at flere og flere av dere står frem og forteller historien deres, og dermed er med på å skape oppmerksomhet og åpenhet om emnet, og dermed fjerne tabuet rundt det å miste. Vi opplever også at mange av dere, når dere står midt i sorgen, ønsker en forklaring, en prognose og forebyggelses- og behandlingsmuligheter ved graviditetstap.

I Danmark foreligger det nå to forslag om graviditetstap. Det ene omhandler tilbud om psykologisk bistand allerede etter første tap. Det er ikke alle som har behov for dette, men med vår kunnskap om de mulige psykiske konsekvensene ved å miste, støtter vi forslaget og tenker at hjelpen i denne krisen også kan brukes i andre situasjoner, og dermed reduserer behovet for mer omfattende støtte senere i livet.

Foster-DNA i morens blod

Når du er gravid, sirkulerer det små mengder av DNA fra fosteret og morkaken i blodet ditt. Med nye metoder kan man bruke en blodprøve til å analysere disse små DNA-stykkene fra den gravides blod, og med stor sikkerhet avgjøre om fosteret har ekstra eller manglende kromosomer. Denne metoden brukes allerede til screening for trisomi 21 (Downs syndrom) i levende graviditeter (kalles i den forbindelse NIPT eller NIPS), men det forskes nå også på hvordan man kan bruke denne metoden til å undersøke kromosomfeil hos spontanaborterte fostre. Hvis det viser seg at en enkel blodprøve kan avgjøre om fosteret hadde kromosomfeil eller ikke, er man ikke lenger avhengig å måtte samle graviditetsvev for å sikre en fosterdiagnose.

DNA-skrøpelighet i sæd

I alle kroppens celler, heriblant eggene dine, finnes det mekanismer som kan reparere de små DNA-skadene som hele tiden oppstår naturlig. Hvis reparasjonen feiler eller uteblir, kan DNA-skadene medføre såkalte mutasjoner eller brudd på DNA-et (DNA-fragmentering), som kan få betydning for cellens funksjoner. Sædceller er ikke i stand til å reparere DNA-skader, og det forekommer derfor et høyere nivå av DNA-fragmentering i sædceller (også kalt sperm-DNA-fragmentering – SDF) enn i andre av kroppens celler. SDF inngår ikke i den nåværende rapporteringen av sædkvalitet, og man kan derfor godt finne høy SDF i sædprøver med normal sædkvalitet.

Når egget ditt blir befruktet av en sædcelle, kan eggets reparasjonsmekanismer fikse noen av mutasjonene som forekom i sædcellen, men hvis DNA-et i sædcellen er fragmentert, kan ikke skadene ikke utbedres. Derfor videreføres DNA-skadene til blastocysten, som senere utvikler seg til fosteret. Flere studier har vist en hyppig forekomst av høye SDF-nivåer, og faktisk har 40 % av menn i par med gjentatte graviditetstap vist seg å ha et høyt nivå av SDF. Vi vet også at omkring 40 % av SDF er relatert til stigende alder, mens 60 % blant annet er relatert til usunn livsstil, herunder overvekt, insulinresistens og metabolsk syndrom (forstadiet til diabetes). Det er også påvist en sammenheng mellom SDF, røyking og antall nye mutasjoner hos nyfødte.

Med oppdagelser som disse, tyder det altså på at du som kvinne ikke står alene med «ansvaret» for graviditetstap, og at mennene ofte kan være en del av forklaringen. Så det er ingen gode unnskyldninger for at begge ikke legger sigarettene på hyllen, skjærer ned på hurtigmat og ta en rask gåtur.

Hormonforstyrrende stoffer

Det har blitt en kjensgjerning at kjemikalier i tingene vi omgir oss med, kan påvirke fruktbarheten. Derfor regulerer myndighetene bruken av disse. I forskningen fokuseres det nå på de mindre giftige hormonforstyrrende stoffene, men som likevel kan ha en betydning for hormonsystemet. Vi er alle i daglig kontakt med mange potensielt hormonforstyrrende stoffer, f.eks. via matvarer, klær, kosmetikk, elektronikk, emballasje, støv og innåndingsluft. De fleste hormonforstyrrende stoffer kan måles i blodet eller urinen hos oss alle, og World Health Organisation og United Nations Environment Programme (WHO/UNEP) har uttrykt bekymring for hormonforstyrrende stoffers effekter på vår helse, herunder fruktbarheten (State of the science of endocrine disrupting chemicals – 2012. WHO/UNEP, 2013). Vi mangler likevel undersøkelser av store og uselekterte grupper av par som opplever graviditetstap, så vi kan få klarlagt betydningen av hormonforstyrrende stoffer for graviditetstap.

Immunsystemet og hormonsystemets rolle i graviditetstap

Flere studier har vist at kvinnens immunsystem er involvert i noen graviditetstap, herunder tilstander hvor immunsystemet blir aktivert uhensiktsmessig på kvinnens eget vev (autoimmune lidelser). Det tyder på at immunsystemet spiller en rolle når det er friske fostre som går tapt. Immunsystemet kan også være årsak til tap som oppstår etter en komplisert fødsel hvor det har skjedd en ekstra overføring av fosterceller til morens blod, og kvinnens immunsystem dermed har vært utsatt for og reagert på fosterets «fremmede» celler.

Hormonsystemet kan også være involvert i graviditetstap av kromosomfriske fostre. Undersøkelser har vist sammenhenger mellom graviditetstap og stoffskiftet, diabetes, polycystisk ovariesyndrom (PCOS), fedme, forhøyede konsentrasjoner av hormonet prolaktin og lavt nivå av D-vitamin. For noen kvinner kan tap også skyldes utilstrekkelig utvikling av «det gule legeme» – den delen av eggstokken som utskiller de graviditetsbevarende hormonene helt i starten av graviditeten.

Det forskes nå på disse tilstandenes betydning i tidlig i graviditeten, og hvordan de kan behandles best mulig så færre friske fostre skal gå tapt i fremtiden.

Akkurat nå forsker man for fullt på gjentatte graviditetstap på Hvidovre Hospital. Du kan lese mye mer om forskningen på graviditetstab.dk

Last wawa app ned fra App Store

wawa fertility er en assistent som veileder deg gjennom fertilitetsbehandlingen. Her får du et verktøy og følelsesmessig støtte som øker sjansene for en vellykket behandling. Vårt mål er å gjøre den tøffeste reisen av alle litt enklere.

Les mer

Diagnoser

5 ting du bør vite om graviditetstap

Hvorfor opplever noen graviditetstap, mens andre ikke gjør det? Har man en høyere risiko for å miste igjen hvis man har mistet tidligere? Og hvilken rolle spiller livsstilen når det kommer til å forebygge et graviditetstap? Les videre og få svar fra legen.

16. maj - 2022

wawa fertility

Skelbækgade 2, 6 sal

København V

CVR: 41507349

Sosialt

  • Facebook
  • Instagram

Databruk og personvern