Endometrioseforeningen: Hva er endometriose?

Mellem 10-20% av kvinner i den fødedyktige alder lider av endometriose. Men hva er det egentlig og hva betyr det for fertiliteten? Hør forklaringen fra Endometrioseforeningen.

Skrevet af:

wawa

15. marts - 2022


Endometrioseforeningen jobber med informasjons- og kunnskapsformidling, opp mot helsesektoren, mot politikere og andre interesseorganisasjoner. Deres mål er å sikre et bedre behandlingstilbud til alle med endometriose og adenomyose, redusere diagnosetid og sørge for at ekspertisenivået i Norge bedres. Vi har bedt dem fortelle os mere om sykdommen.

Hva er endometriose?

Endometriose er en kronisk hormonsensitiv og inflammatorisk sykdom, hvor vev som ligner på livmorslimhinnevevet vokser utenfor livmoren. Ofte finner man slikt vev i bekkenområdet, på tarm, blære og andre organer.

Hva er forskjellen på endometriose og adenomyose?

Endometriose og adenomyose er to forskjellige, men tett beslektede, tilstander. Den enkleste forklaringen på forskjellen mellom endometriose og adenomyose er at adenomyose forekommer inne i livmorveggen, mens endometriose sitter utenfor livmoren. Du kan lese mer om forskjellene her.

Vi intervjuer

Styreleder Elisabeth Raasholm Larby.
Endometrioseforeningen er en
pasientorganisasjon som arbeider
for at over 500.000 pasienter med
endometriose og adenomyose skal
få et bedre liv.

Hvor mange i Norge er rammet av endometriose?

I dag estimerer vi at ca. 1 av 10 kvinner, transpersoner og ikke-binære har endometriose i Norge. Det tilsvarer over 260.000 nordmenn. Likevel er det viktig å poengtere at vi ikke har noen nyere tall som kan si noe mer konkret om hvor mange som faktisk har sykdommen. I Australia utførte de i 2021 en ny undersøkelse, som viste at sykdommen var mer utbredt enn tidligere anslått. Vi tror også det kan være store mørketall i Norge, grunnet lang diagnosetid, lav kunnskap i befolkningen og skam forbundet med underlivsplager, og at flere enn 1 av 10 derfor kan ha denne sykdommen.

Hvilke symptomer er vanlige ved Endometriose?

Dersom du opplever så smertefulle menstruasjoner at du ikke klarer å fungere i hverdagen, hvis reseptfrie smertestillende ikke tar hånd om smertene, hvis du plages mye av smerter under samleie, smerter når du går på do eller smerter ved eggløsning, bør du kontakte en lege, og snakke om endometriose. Har du sykliske plager, synes vi med andre ord det er lurt å ta et legebesøk for å få hjelp. Det er også lurt å utredes for endometriose dersom man sliter med infertilitet eller ufrivillig barnløshet.

Hvis jeg opplever flere av symptomene og drar til legen: Hva skjer derfra? Hvordan foregår en utredning?

Legen din vil ta en prat med deg, og kanskje utføre noen enkle undersøkelser. Har du symptomer legen tenker kan være endometriose-relaterte, vil han eller hun henvise deg videre til en gynekolog. Her vil du mest sannsynlig gå gjennom en innvendig ultralyd. Både fastlegen og gynekologen kan, dersom endometriose mistenkes, behandle deg meg hormonelle medikamenter og eventuelt smertestillende medisiner. Likevel vil man ikke vite med fullstendig sikkerhet om man har endometriose eller ei, dersom man ikke også går gjennom en kikkhullsoperasjon. Dette er en liten operasjon, hvor kirurger lager tre små hull på magen din, ser inn med et lite kamera – og fjerner endometriosevev hvis de finner det. Fjernes vevet på en god måte, vil mange oppleve en bedring.

Vi hører ofte at folk sent får diagnosen endometriose – hvorfor kan det kan være vanskelig å diagnostisere?

Endometriose utarter seg svært forskjellig fra person til person. Noen vil ikke merke sykdommen før de for eksempel opplever infertilitet, andre har kun småplager ved menstruasjonen, også har du de som er alvorlig preget og plaget av sykdommen. Fordi sykdomsbildet er så individuelt, er det ofte utfordrende for leger å stille diagnosen. Det er også vanskelig å stille diagnosen med sikkerhet, fordi man som nevnt tidligere må gjennom en liten operasjon for å være helt sikker. Vi tenker at mye av grunnen til at det tar så lang tid før man får diagnosen, også henger sammen med for lite kunnskap om kvinnehelse i samfunnet og hos helsepersonell. I dag er det dessverre slik at mange kvinner forteller om medisinsk gaslighting og å ikke bli trodd når de forteller om plagene sine. Det jobber vi i Endometrioseforeningen med å endre.

Kan jeg selv gjøre noe for at redusere mine symptomer?

Det er store forskjeller på hva som reduserer symptomene til ulike pasienter. For noen vil det hjelpe mye med varmebehandling gjennom for eksempel varmeflasker og varmetepper. Andre opplever bedring ved bevegelse, trening og et sunt kosthold. Noen får mindre smerter ved å bruke TENS-maskiner, også har du de som får god hjelp ved å gå til bekkenbunnfysioterapi. Det er med andre ord mye man bør teste ut, og de fleste finner heldigvis måter å lindre plagene og smertene sine på.

Det finnes flere stadier av endometriose – minimal, mild, moderat og alvorlig – når bør jeg være nervøs med tanke på å få barn?

For de med endometriose er det en økt risiko for infertilitet og ufrivillig barnløshet. Som sagt er det vanskelig å vite hvem som rammes av dette i pasientgruppen, da noen ikke merker sykdommen før de eventuelt begynner å slite med å unnfange. Men det er uansett viktig at kvinner som opplever helseplager og smerter oppsøker legen sin tidlig for å få hjelp. Tidlig diagnose vil kunne redusere risikoen for ufrivillig barnløshet. Dyktige kirurger vil også kunne hjelpe de som lider av alvorlig endometriose med å fjerne vev som skaper betennelse, og eventuelt rydde opp i sammenvoksninger, slik at sannsynligheten for å bli gravid øker.

Hvordan ser mine graviditetssjanser ut som endometrioserammet i fertilitetsbehandling?

Noen pasienter med endometriose må gjennom fertilitetsbehandling for å kunne unnfange. Det kan være mer utfordrende for denne gruppen, enn for kvinner som ikke har kroniske sykdommer, å få barn gjennom slik behandling – men det er absolutt ikke umulig.

Har dere et råd til kvinner, som lider av endometriose og vet at de gjerne vil ha barn i løpet av de neste årene?

Kvinner med endometriose som ønsker seg barn, bør i samråd med sin lege og gynekolog legge en god plan for oppfølging av svangerskapsforsøk og svangerskapet i seg selv. Her vil hver kvinne ha behov for individuell oppfølging utfra hennes egen helsetilstand og situasjon.

Läs mer

Fertilitetsbehandling

Legen: De fem tingene kvinner ofte spør fertilitetslegen om

Kanskje du også har hørt mange myter og vandrehistorier om hvordan livsstilen påvirker fertiliteten. Livsstilen vår må vel ha en betydning for fertiliteten... ikke sant?

29. november - 2021

wawa fertility

Skelbækgade 2, 6 sal

København V

CVR: 41507349

Sosialt

  • Facebook
  • Instagram

Databruk og personvern