wawa: Kan medisinen påvirke sexlysten?

Det er ikke et ukjent fenomen at f.eks. p-piller kan redusere sexlysten. Det samme kan visse typer antidepressiver, medisin mot forhøyet kolesterol osv. Men hva gjør medisinen under behandling med sexlysten vår?

Skrevet af:

wawa

08. februar - 2022


De fleste heteroseksuelle par kan heldigvis gå til sengs partneren sin og bli gravide, selv om det kan ta et par runder eller tre, eller i gjennomsnitt 8–12 måneder. Men for oss i behandling høres dette nærmest ut som en utopi. At et samleie skulle kunne føre til et barn. Det høres ut som en slags ukjent magi! Og det gjelder jo også kvinner som ønsker å bli mor uten partner, eller kvinner i et lesbisk parforhold, eller for dem som av andre grunner alltid har visst at de vil ha en hjelpende hånd til å få barn.

Som en ciskjønnet kvinne i et heteroseksuelt forhold, så har dette alltid vært forestillingen. Jeg husker hvordan det gamle fjernsynet ble dyttet inn i klasserommet av den trøtte biologilæreren vår, og lyset ble dempet. Så så vi en tegnefilm med en voksen kvinne og en voksen mann i omfavnelse og hvordan beinene deres snodde seg mer og mer sammen som en Twister-is. Det var seksualundervisningen, og leksjonen var: husk kondom. Ellers blir twister-dansen til et barn.

wawa snakker med:

overlege og fertilitetslege
Marie Louise Muff Wissing ved
Aleris-Hamlet Fertility

En enorm forpliktelse

Mange heteroseksuelle par opplever dette lille høydepunktet i sexlivet når de endelig bestemmer seg for å skape et barn sammen. Det er noe magisk, stort, forelskende, nærmest som å fri til hverandre, eller enda større. Et barn er en mye større forpliktelse overfor hverandre enn et ekteskap, som kan oppheves med BankID. Man er evig forbundne.

Denne følelsen kan vare i noen måneder. Men hvis man ikke lykkes med en graviditet innen det første halvåret, så er min antagelse, ut fra egen vennegruppe, at de første spede «hm…» begynner å dukke opp. «Tenk om …». Man sier det ikke nødvendigvis høyt enda, «kan vi ha utfordringer?». Men man begynner kanskje med sitt første våpen i kampen for en graviditet: Eggløsningstester, bare for å kartlegge, om man skyter av kruttet på riktig tidspunkt.

Hvis månedene igjen går uten hell, så blir kjøpesenterversjonen av eggløsningstesten byttet ut med de enkleste versjonene som finnes på nettet, bare en strimmel som skal dyppes. Åttende måned, niende måned, tiende måned.

Når sexen får et formål – noe annet enn nytelse

I snitt tar det åtte til ti måneder å oppnå en graviditet uten hjelp, men dette tallet er selvsagt aldersbetinget. Man har definert infertilitet ved et «uoppfylt graviditetsønske» i tolv måneder. Det høres ikke ut som mye. Men når man først har fått et mål med den seksuelle akt. Når man først har besluttet seg for at sexen mellom to mennesker skal forløse noe annet enn en orgasme, men heller en liten livsdrøm, så begynner skjemaet langsomt å ta over, og impulsene forsvinner.

Skjemalagt sex. Eggløsningstester. Og så er det de store følelsene, tvilen – hvorfor har det ikke skjedd ennå? Så kommer kommentarene … «La oss vente litt med sex, så vi kan spare opp mer sæd». Eller «vi skal ha sex i kveld, så du må ikke komme sent hjem».

Det nødvendige sexliv

Og plutselig står du der. Utredet. En graviditet kommer til å kreve en hjelpende hånd. Og målet for all den sexen er ute av ligningen. Nå kan man i prinsippet ha sex –  på gøy! Uten en agenda, men det begynner å bli en stund siden sist.

…. Men hva så med sexen? Den som nå er gjort etter skjema, måned etter måned. Den som har ført til slitsomme krangler, og kanskje også noen grenseoverskridelser. Hva skal bli av den? Og hva skjer med sexlivet når man topper det hele med en ny medisin? Hormoner i varierende former.

Overstimulering, oppblåsthet, trøtthet, kvalme

Jeg spør overlege Marie Louise Muff Wissing ved Aleris-Hamlet Fertility, som behandler kvinner og par hver eneste dag. Hun bekrefter at de fleste fertilitetspasienter vil føle et stort psykologisk press bare ved å være ufrivillig barnløse. Men kan medisinen påvirke sexlysten?

Ufrivillig barnløshet, særlig hvis problemet har pågått over lengre tid, kan påvirke samlivet negativt. Dette presset er en mye større faktor enn bivirkningene som hormonene kan gi.

Men hvis vi snakker om de vanligste bivirkningene fra den hormonelle stimuleringen, så kan det være kvalme, oppblåsthet og trøtthet, selv om mange ikke merker noe eller kun i mild grad.

Under nedregulering (det vi kaller lang protokoll) kan man få bivirkninger som hetetokter og humørsvingninger.

Og hvis du så blir overstimulert, dvs. utvikler for mange eggblærer, så eggstokkene blir forstørret og ømme, så frarådes samliv frem til overstimuleringen har lagt seg igjen. Simpelthen for å unngå mekanisk påvirkning av de store og skrøpelige egggstokkene. For i verste fall kan noen av eggblærene briste og blø ut i bukhulen.

Ved IVF-behandling er det nødvendig å støtte livmorslimhinnen med progesteron i fasen etter egguttak og frem til graviditetsblodprøven. Progesteron gis oftest i form av vaginale stikkpiller, som kan gi mye utflod».

Det er et hav av utfordringer i Marie Louises beskrivelse av bivirkninger som kan gjøre det vanskelig bare å «slå på lysten». Medisin som kan gjøre en oppblåst, trøtt og kvalm – hvem føler seg lysten på sex ut fra en slik beskrivelse? For ikke å snakke om grisete underliv etter progesteron-stikkpiller eller smerter ved overstimulering. Det er ikke noe som får en til rulle seg rundt på toppmadrassen av ren og skjær kåthet. Marie Louise forteller også at hun av og til hører pasientene sine klage over sexlivet under behandling. Noen merker det mer enn andre. Og mange er i bunn og grunn nervøse for å gjøre noe feil, og til det svarer hun at man må ha så mye sex som man vil. «Hvis det er en spesiell grunn til å være forsiktig, vil nok legen informere om det».

Sex, medisin, behandling – samme prosedyre, trøtt kropp

Som kvinne er det mye mer på spill enn bare kjemiske hormoner. Først og fremst er det din kropp som bærer byrden, og hver måned får man den harde nyheten: «heller ikke denne gang». Deretter lar du deg bli undersøkt av fremmede leger opptil flere ganger, beinene i stigbøyler, og opp med den lange skanneren, iført et kondom. Og så er det selve inngrepene, inseminering, egguttak, eggopplegging. Samme prosedyre. En del av medisinen skaper også forstyrrelser nedentil, som f.eks. progesteronen som lager mye griseri.

Underlivet kan både føles delvis fremmedgjort og overtatt av en prosess.

Kanskje går sexlivet aldri tilbake til det romantiske utgangspunktet som engang var, men blir noe nytt. Og kanskje, over tid, blir det faktisk greit. Akkurat som kroppene våre også forandrer seg over tid. Vi kan lære å elske alt på ny, og det bør vi. For i et langt intimliv med partneren, er det svært viktig at det ikke ender med et par års behandling. Og derfor er det også viktig at vi snakker mye mer om skyggesidene av behandlingen. Særlig dem vi ikke kan gjøre noe med selv. Som f.eks. medisinen som et tredje hjul under dynene.

Hvis vi vil sikre færre senfølger, og færre skilsmisser, så kunne en liten del løsningen være fokus på og forklaring omkring sex og sprøyter. Hvordan medisinen til tider tar så over at det knapt blir plass til oss selv.