Terapeuten: Vurderinger om valg mellom donor eller adopsjon

Hva ville terapeut Tina Teglgaard ha sagt til paret som har vært lenge i fertilitetsbehandling, både med IVF og ICSI, og som nå har fått mulighet for donor (egg eller sæd) eller adopsjon av legen?

Skrevet af:

wawa

15. juli - 2022


Tina Teglgaard er fertilitetsterapeut med personlig erfaring i ufrivillig barnløshet. Hun har mer enn 10 års erfaring som sertifisert fertilitetsterapeut og er derfor fast tilknyttet som fertilitetsterapeut hos flere danske privatklinikker. I tillegg tilbyr hun workshops og nettverksmøter for ufrivillig barnløse.


Hva vil du si til paret i denne situasjonen?

Jeg vil starte med å si at de ikke trenger å svare legen med det samme. De skal si til legen at de trenger litt tid. Man skal aldri ta en så stor beslutning så raskt. Alle tanker og følelser må snakkes gjennom.

Den neste uken eller mer bør paret sette seg ned og snakke sammen om hva som er viktig for dem.

Er det foreldreskapet som er viktig? Er det viktigst å kunne stifte en familie sammen, eller er det avgjørende at det er biologisk og egne gener på begge sider?

Hva er deres verdier, og hva er viktig for dem i denne prosessen på vei mot foreldreskapet.


Hva er det første de bør overveie?

De skal starte med å spørre legen om ALT. Alle spørsmål de måtte ha. Slik at utgangspunktet når de snakker sammen hjemme, er basert på disse svarene og ikke en masse «kanskje det kan være at ...» osv.
Deretter skal de snakke gjennom alle de vanskelige tingene som et par. Her kan noen synes at det er fint å oppsøke profesjonell hjelp, så man får snakket om de vanskelige tingene.

Det er min erfaring fra mine egne klienter at menn kan ha enklere for å akseptere bruk av sæddonor enn kvinnen har for bruk av eggdonor. Som oftest handler det om at de ikke vil tvinge partneren til å gå gjennom mer enn nødvendig pga. nedsatt sædkvalitet. Fordi bruken av sæddonor faktisk kan bety at partneren deres kan bli gravid. De har en følelse av at de nå kan være med på å fikse problemet i stedet for å stå på sidelinjen og føle seg maktesløse. Hvis det er dette som skal til for å lykkes – fint, da gjør man det.

De fleste kvinner jeg har møtt, synes at eggdonasjon er en veldig vanskelig og stor beslutning. Jeg vil ikke snakke for alle, men mange kvinner (og par) har en drøm om å bringe genene sine videre. Men det er en prosess. Man starter hjemme i dobbeltsengen, så kanskje IUI, deretter IVF osv. Så grensene deres flytter seg naturlig med prosessen. Mange har kanskje tenkt tidlig at de setter grensen ved eggdonasjon og heller vil adoptere. Men når man faktisk kommer dit, så er man likevel åpen.

Kvinnene og parene er så takknemlige for hjelpen, og at det overhodet er mulig med donor, samtidig som det kan føles grenseoverskridende.

Da jeg var i fertilitetsbehandling selv, kjørte vi faktisk en prosess med adopsjon ved siden av. Det gav meg en ro å vite at jeg kom til å bli mor på enten den ene eller den andre måten. Da var ikke eggdonasjon en mulighet på samme måte. Hvis det hadde vært i dag, så hadde jeg helt klart gått for eggdonasjon før adopsjon. For meg er det en mellomvei. Når det gjelder adopsjon, må man også huske at jo eldre man blir, jo vanskeligere kan det være å adoptere, og ofte må man også regne med at barna man adopterer, er litt eldre. Jeg synes at eggdonasjon er særlig opplagt til kvinner som er oppe i alderen med en lavere eggreserve.

Tilbake til praten om paret, for de må finne ut sammen om gener og biologi er viktigst, eller om det er viktigst å få en familie sammen.


Hva om de er uenige om beslutningen?

Det er her det blir veldig vanskelig. Og det er her det kan bli hardt for parforholdet. Igjen vil jeg anbefale å søke hjelp.

Det er et altfor stort ansvar å sitte alene med hjemme i stuen – ingen har lyst til å være den som trumfer gjennom og er skyld i at den andre enten ikke får de barna han eller hun drømmer om, eller skyld i at den andre er ulykkelig som forelder fordi hans eller hennes gener ikke ble brukt. Jeg vet jeg er terapeut, men jeg er veldig for å søke hjelp. Ingen skal kunne bebreide noen for noe senere.


Hvilke overveielser bør paret gjøre seg når det gjelder bruk av en donor?

Man skal undersøke mulighetene. Det er en god idé å bruke fertilitetsklinikkene og sædbankene, og bruke deres råd og veiledning. For noen er det viktig med utseende – at barnet i størst mulig grad ligner foreldrene. For andre er det noe annet som er viktig. Man kan få hjelp til å finne donorer som passer til kriteriene man har, og få vite mer om forskjellen på åpen og lukket donor.


Hvilke overveielser bør paret gjøre seg når det gjelder adopsjon?

Man bør være bevisst på at det ikke er enkelt. Man må finne informasjon så tidlig som mulig, så man kjenner mulighetene. Og så må man huske at jo eldre man er, jo eldre kan barnet man får, faktisk være. Og en slik situasjon må man også være beredt på å makte, for du får ikke nødvendigvis et spedbarn.

Avslutningsvis vil jeg gjenta meg selv og si at det altså er svært viktig å få snakket sammen. Dette handler ikke om hvorvidt man skal kjøpe et hus sammen eller ikke. Hvis man kan bli og er enige om veien, tror jeg det vil gjøre paret mye lykkeligere og roligere.

Det er jo en flott mulighet å bli gravid med en donor hvis man ikke kan bli gravid ellers. Jeg kjenner mange som har brukt både den ene og den andre typen donor, og de føler seg absolutt like mye som foreldre som oss andre. Det skal ses som en annen mulighet for å bli noens mor eller far.