Mentor: Kjære fremtidige far, medmor eller nære pårørende

Det kan være vanskelig å finne ut hvordan du best kan støtte din partner, venn eller datter i behandlingen - men ikke tvil på at du er viktig. En helt uunnværlig støtte.

Skrevet af:

Thilde Vesterby

29. november - 2021


Thilde Vesterby har jobbet med og behandlet kvinner i fertilitetsbehandling gjennom både yogakurs og samtaleterapi i flere år. Hun har selv vært pasient, og kjenner derfor godt til de utfordringene både kroppen og sjelen blir utsatt for i behandlingen.

Kjære deg som står litt på sidelinjen og så gjerne vil gjøre alt det som er riktig.

Dette er et brev til deg i din rolle som pårørende til den som legger underlivet sitt frem til fertilitetsbehandling.

Skal du være biologisk forelder til det barnet dere ønsker dere, er du selvfølgelig ikke bare mentalt og følelsesmessig, men også fysisk involvert i fertilitetsbehandlingen, og det er jeg ikke ute etter å redusere betydningen av det. Men jeg skriver her både til deg som er fremtidig biologisk far til og kjæreste med den kommende biologiske moren, deg som skal være regnbuefar, deg som skal være medmor, deg som skal være far til et donorbarn, og til deg som er pårørende til en kommende solomor. Og til andre konstellasjoner jeg har glemt å tenke på.

Om forfatteren

Thilde Vesterby. Mentor, har i flere
år jobbet med og behandlet kvinner i
fertilitetsbehandling gjennom yogakurs
og samtaleterapi. Hun har selv vært
pasient og kjenner derfor godt til de
utfordringene både kropp og sjel blir
utsatt for under behandlingen.

Din rolle er veldig viktig

Både som kommende forelder, selvfølgelig, men også som støtte for det mennesket som akkurat nå tisser på eggløsningstester, har innrettet deres (eventuelle) sexliv etter kalenderen eller gjennomgår grenseoverskridende undersøkelser og behandlinger. Dette brevet er skrevet til deg for glimtvis å fortelle deg hvordan det kan være å gjennomgå behandling. Ingen er like, men hvis behandlingen pågått en stund, er det gode sjanser for at det nedenstående også gjelder for din kjære.

Når du er i fertilitetsbehandling, vurderes du fra topp til tå (det vet du hvis du selv har investert arvemassen din i prosjektet). Alt må måles og veies, og mange ganger skjer det via kalde instrumenter i det siste stedet du har lyst til å bli rørt av en fremmed. Det er tall for hvor mange egg som gjenstår, hvor mange egg som kan høstes til egguttak, hvor høy TSH, AMH og andre forkortelser man har, og har man ikke det man skal ha, kan det legges på toppen av den store haug av utilstrekkelighet man allerede sleper rundt på ved ikke å være i stand til å bli gravid ved første anledning som alle venninnene.

Jeg kan best beskrive følelsen av

å være ufrivillig barnløs som om man står ute i kulden og banker på en dør som fører inn i den mammaklubben...

...som resten av verden ser ut til å være en del av. Men det er ingen som slipper deg en. Selv om du har spist alle de skogsneglene man kunne finne i form av sunn mat og null alkohol og noen ganger kanyler i magehuden. Men det er ingenting man kan gjøre. Man må ikke være med i hulen.

Members only - en klubb bare for medlemmer

Likevel er man tvangsinnlagt for å høre den eksklusive mammaklubbens medlemmer fortelle om hvordan man først virkelig har elsket når man har sett inn i sitt barns øyne, eller hvor vanskelig det er ikke å sove om natten, og man skal stadig svare på spørsmål som: “Nå, men hvorfor har du ikke barn? Liker du dem ikke?” Eller motta uoppfordrede råd som: “Har du prøvd akupunktur?”

Kanskje kjenner du til noen av disse tingene fordi du selv opplever dem. Det vil jeg selvfølgelig gjerne anerkjenne. Jeg føler med deg.

Men hvis du står på sidelinjen til en som sliter med å bli gravid, og hvis du ikke alltid forstår henne, skal du vite at det er en grunn til at hun ikke alltid kan bli med på barnedåp i familien din. Det er ikke fordi hun vil være uhøflig. Det er rett og slett bare fordi hun ikke klarer å henge sammen hvis hun skal se enda et lykkelig par med det barnet de har. Ikke fordi hun ikke vil at de skal være lykkelige, men fordi hun blir konfrontert med sin egen uutholdelige smerte og tristhet ved å ikke ha det hun ønsker seg aller mest. Og hun konfronteres med utilstrekkeligheten ved ikke å kunne gi deg det du ønsker hvis dere forsøker å lage et felles barn.

Og hvis hun ikke klarer å holde din venns eller din søsters barn, er det ikke fordi hun ikke har morsfølelser. Det er fordi hun er i ferd med å eksplodere og renne over av morsfølelse.

Hjemløs morsfølelse som hun ikke har noe sted å gå med.

“Økt stress, angst og depresjon”

I den forskningen som dreier seg om de belastningene man kan stifte bekjentskap med i fertilitetsbehandling, er det primært kvinnen som eksponerer kroppen til behandlingen, som rapporterer om negative psykiske og sosiale følger som symptomer på økt stress, angst og depresjon og nedsatt livskvalitet under en fertilitetsbehandling.

Mellom 10 % og 25 % av kvinner i fertilitetsbehandling opplever “klinisk signifikante, depressive symptomer' etter en eller flere behandlinger der de ikke har oppnådd graviditet.

Hos menn er tallet 6 %.

Menn og kvinner reagerer forskjellig på ufrivillig barnløshet (og jeg beklager at nyansene og regnbuene ikke er inkludert her - her kommer litt binær forskning): I en undersøkelse der 200 heteroseksuelle par som skulle i IVF, ble spurt om de anså infertilitet som det mest utfordrende de noensinne hadde vært utsatt for, svarte 48 % av kvinnene ja. På samme spørsmål svarte bare 15 % av mennene ja.

Hvis du er kjæreste med kvinnen her, er du kanskje bekymret for at hun er så investert i dette prosjektet at alt annet mister sin betydning. Og det kan føles som om din kjærlighet til henne mister sin betydning, for det eneste hun vil, er å bli gravid. Hun blir opprørt over at du ikke virker like investert i prosjektet som hun er fordi du ikke blir like lei deg som hun gjør. Og du føler at du ikke kan gi henne det eneste hun har investert i. Men hva kan du gjøre her og nå?

Du må være der

Det er mye du må. Din oppgave er viktig. Du må være der. Med aksept og vennlighet og støtte. Og den viktigste samtalen dere kan ha, er den der du forteller at du også sørger når det ikke lykkes, men at du gjerne vil være sterk og støtte henne når hun bryter sammen. Så derfor bryter ikke du sammen. Og kanskje hun sier at du bare skal være deg. Kanskje kan dere komme sammen i ærlighet og sårbarhet og fortelle hverandre om hva som er vanskelig og bytte på å støtte hverandre og bryte sammen. Og kanskje snakke med noen når dere ikke lenger klarer det.

For henne med bena i stigbøylene er det en urkraft at kroppen skal være gravid.

Man kan faktisk merke lengselen helt fysisk i kroppen, vil jeg påstå. Og man kan merke et tomrom der det skulle ha vokst et barn.

Det er ingenting du kan si som fikser det.

Det er ikke det som forventes av deg. Men kan du tilby din tilstedeværelse og din forståelse når hun ikke kan holde frem barn. Og kan du våge å være sammen med henne når det går skeis og kanskje dele noe av din egen sårbarhet også, så kan dere godt gjøre det her. Og når det sliter for mye på parforholdet, søke hjelp og verktøy for å stå i det. Og vit at det ikke varer.

Kjærlig hilsen Thilde

Les mer om Thilde Vesterby her .