Maria: «Jeg må ha med meg selv 100 % først – ellers vil jeg ikke kunne være en god mor for barnet mitt»

Her forteller Maria om hvordan endometriosen hennes har påvirket hennes forsøk på å bli gravid, og hva det har betydd for henne å ta pause i behandlingen.

Skrevet af:

wawa

09. juni - 2022


Kan du sette noen ord på hvorfor du tok en pause fra behandlingen din?

Vi har tatt en pause fra fertilitetsbehandlingen tre ganger. Den første gangen i fjor sommer. Jeg ble gravid i april etter 3. IUI-forsøk, men jeg hadde dessverre en spontanabort i uke 8. Så den første pausen var mer tvungen enn selvvalgt.

Etter kort tid startet vi med IVF-behandlingen og var klare til å komme oss opp på hesten igjen, men etter en nedslående beskjed om at det ikke var noen egg som hadde utviklet seg, så besluttet vi oss for å si «fuck alt» og booket en dyr reise for å finne hverandre og oss selv igjen.

Den tredje og lengste pausen er vi i nå. Jeg fikk en voldsom infeksjon i høst da vi startet opp med andre IVF-behandling, som ble til ICSI – men enda en gang uten noen egg som utviklet seg. Jeg ble innlagt akutt to dager etter egguttak med over 40 i feber og smerter jeg aldri har opplevd før (og jeg er en endometriosepasient, så det sier litt). Jeg endte med å være innlagt i nesten tre uker, hvor de etter en ukes tid måtte akuttoperere meg, fordi de ikke kunne få kontroll over infeksjonstallene mine. Jeg var ekstremt syk. Jeg fikk beskjed om at en operasjon ville innebære en risiko for å miste én eller begge eggstokkene, men de måtte operere meg, fordi alternativet var mye verre. Heldigvis gikk operasjonen bra, og jeg fikk lov til å beholde begge eggstokkene.

Men den opplevelsen har selvsagt satt seg i meg, og jeg ble raskt klar over at det ville gå svært lang tid før jeg ville være klar for en ny behandling. Senere har legene funnet ut at jeg har avansert endometriose, og jeg må formentlig opereres før jeg kan bli gravid igjen.

Så enda en tvungen pause, men en pause vi hadde tatt uansett, fordi jeg ikke er klar enda. Jeg fikk faktisk tilbudt en operasjon i mai i år, men alt i meg skrek om mer tid, så jeg takket nei, selv om jeg vet at det betyr at vi må utsette babydrømmen vår inntil videre. Men jeg er ikke i tvil om at det er det rette for meg akkurat nå.

Hvordan har dere brukt tiden under pausene? Forberedte du deg på noen måte til å starte behandlingen igjen?

Vår andre pause brukte vi på å bli kjærester igjen. Vi hadde mistet hverandre litt i den store sorgen vår over å miste en graviditet. Så vi brukte alle sparepengene våre på en reise til Hellas for å kun måtte tenke på hverandre og på hvilken is vi skulle velge den dagen. Vi snakket mye om livet, og vi fant hverandre igjen. Det var den beste beslutningen noensinne. Særlig nå når vi vet hva som venter neste år. Fordi vi stod sterkere beredt for en ny krise enn noensinne før.

I denne pausen (tredje) har jeg brukt svært mye tid på meg selv. Jeg har skjemt meg bort med alle slags behandlinger, shopping, meditasjon, yoga osv. Jeg har ikke fornektet meg. Men jeg har faen meg også fortjent det! (Unnskyld fransken). Jeg har gått til psykolog fast for å bearbeide traumene jeg har vært gjennom det siste året. Jeg har fått konstatert akutt stressbelastningsreaksjon, helseangst og depresjonssymptomer, som krever en masse arbeid med meg selv. Jeg har gått hos en skikkelig dyktig fysioterapeut for å behandle endometriosen min, både med massasje og øvelser.

Jeg har lært å prioritere meg selv og min tid og energi. Lært meg å si nei takk til ting, fordi jeg tenker på meg selv først, og det er viktig.

Særlig for å samle krefter til å skulle i behandling igjen. Man går gjennom så mye i fertilitetsbehandlingen at man virkelig må huske seg selv og forkjæle seg selv, både før, under og forhåpentlig etter! Jeg har startet opp en Instagram-konto for å dele opp fertilitetsbehandling og alt annet. Da har jeg en profil som jeg kan gå inn på når jeg trenger alt som har med fertilitetsbehandling å gjøre, og så kan jeg logge ut igjen når jeg ikke har bruk for det mer. Det samme med å dele tankene mine. Jeg skriver dem der inne, og det fungerer godt for meg å få utløp for dem på den måten. Så får jeg som regel også en fin og kjærlig respons fra kvinner i samme situasjon eller lignende.

Som par har vi prioritert hverandre. Vi har booket flere getaways i løpet av året, så vi husker å date og være kjærester. Vi tok beslutningen om å gifte oss og ha drømmebryllupet, som vi følte oss enormt privilegerte over å kunne. Vi har kjøpt en ny seng, så vi kan sove ordentlig. Vi har bare generelt forkjælt oss selv og hverandre. Fordi hvis vi ikke har det godt og har overskudd, så kan vi ikke være der for andre, og slett ikke et barn.

Vi har også snakket om «hva om ...». Altså, hva skal vi gjøre hvis vi ikke kan få barn. Det har vært viktig for meg å ha en plan B. Og så det føles ikke så alvorlig å måtte lykkes med plan A når vi skal i gang igjen. Når vi har en plan B, selv om den er langt fra aktuell eller grei for meg, så gir det en ny ro oppi alt sammen.

Jeg venter fortsatt på å bli klar til å starte behandlingen igjen. Akkurat nå vet jeg at jeg skal opereres først, men jeg vet ikke når jeg er klar for det. Jeg tror at jeg skal bli klar igjen, men jeg må ha med meg selv hundre prosent først. For ellers vil jeg likevel ikke kunne være en god mor for barnet mitt.

Hvordan hadde du det etter pausen?

De to første pausene var gode for meg, mest nummer to, og jeg følte at jeg fikk ladet opp batteriene og gjøre meg klar til neste kamp. Når det gjelder denne pausen, er jeg svar skyldig. Men forhåpentlig får jeg samme følelse av kampvilje igjen.