Legen: Slik diagnostiserer og behandler vi anatomiske årsaker til infertilitet hos kvinner

Det finnes flere forskjellige strukturelle eller anatomiske årsaker til infertilitet hos kvinner. Disse kan enten være medfødte eller oppstå i løpet av kvinnens fruktbare periode. Her kan du lese mer om de forskjellige årsakene.

Skrevet af:

Bugge Nøhr

17. april - 2022


Vil du vite mer om symptomene på de anatomiske årsakene til infertilitet og lære mer om mulighetene for (fertilitets)behandling? Da bør du lese dette.

Kan du først gi en kort presentasjon av klinikken din? Hvilke behandlinger dere tilbyr, og om dere er spesialisert i noe?

Vi er en offentlig klinikk og er en del av Region Hovedstadens tilbud om fertilitetsbehandling til kvinner eller par. Vi tilbyr alle slags fertilitetsbehandlinger, og så har vi en klinikk for kvinner med PCOS (polycystisk ovariesyndrom) som ikke er i fertilitetsbehandling.

Aller først: Hva er deformiteter i livmoren, og hva kommer de av?

I stedet for å kalle det for deformiteter, synes jeg heller at vi skal kalle det for strukturelle eller anatomiske årsaker til infertilitet. Det finnes flere typer årsaker, de medfødte og de som oppstår i løpet av kvinnens fruktbare periode.

Medfødte årsaker

De medfødte årsakene oppstår ved en feil i måten livmoren dannes på. Dette skjer i fosterstadiet når de to halvdelene av livmoren skal fusjonere i midtlinjen fra hver sin side av bukhulen. Dette medfører en livmor som er bygget opp på en annen måte enn en normal livmor (anomali).

Anomalier dekker et spektrum av anatomiske tilstander, som strekker seg fra små ubetydelige forandringer og oppdelte livmorhalvdeler til den svært sjeldne underutviklede eller helt manglende livmoren. Men som oftest betyr ikke en anomali at man får nedsatt fertilitet, men det kan kreve en økt overvåking under graviditeten, da det kan være økt risiko for f.eks. for tidlig fødsel.

Vi intervjuer

Bugge Nøhr, MD, Ph.D., overlege og
klinikkleder på Fertilitetsklinikken
på Herlev Hospital.

Enkelte av de medfødte årsakene – slik som en livmor med skillevegg (septum) – kan antakelig føre til nedsatt fertilitet. I disse tilfellene må man være sikker på at det er en reell skillevegg, og ikke en todelt livmor. Dette kan man finne ut ved å foreta en 3D-ultralydundersøkelse. Hvis vi finner en skillevegg på en kvinne som har forsøkt å bli gravid i mer enn et år og kanskje også har hatt en eller flere spontanaborter – så vil vi anbefale å fjerne skilleveggen. Dette inngrepet kan oftest foretas med lokalbedøvelse ved en såkalt kikkertundersøkelse (hysteroskopi) gjennom skjeden.

Oppståtte årsaker

Av de oppståtte årsakene til infertilitet kan nevnes: hydrosalpinx (væskefylt eggleder), polypp i livmorslimhinnen, sammenvoksninger av livmorslimhinnen (Ashermans syndrom), isthmocele (dannelse av arrvev etter keisersnitt), fibromer (muskelknuter i livmorveggen) og endometriose. Jeg vil gå litt nærmere inn på disse.

Hydrosalpinx er en tilstand hvor okklusjonen av en eller begge egglederne fører til at det hoper seg opp væske, som kan ses ved en ultralydundersøkelse. Okklusjonen skyldes ofte en tidligere underlivsinfeksjon som f.eks. klamydia, men det kan også skyldes sykdommen endometriose. Årsaken til påvirkningen av fertiliteten menes å skyldes dannelse av et uhensiktsmessig miljø i livmorhulen, da væsken fra egglederen fra tid til annen tømmes inn i livmorhulen.

Symptomene kan være smerter eller kraftig vannaktig utflod fra skjeden. Fordi tilstanden reduserer sannsynligheten for å bli gravid, anbefales det at den eller de syke egglederne fjernes ved en operasjon gjennom bukveggen (laparoskopi) i full narkose.

Polypp i livmoren betegner en godartet utvekst på slimhinnen. Små polypper under 5 mm antas ikke å påvirke fertiliteten. Man vet ikke hvorfor polypper oppstår, men risikoen stiger med alderen. Mistanken om en polypp oppstår ved en ultralydundersøkelse. Det anbefales alltid å fjerne polypper, delvis på grunn av en mulig påvirkning av fertiliteten når de oppnår en viss størrelse, og delvis fordi polypper har en høyere risiko for celleforandringer.

Symptomene er diskrete, men kan også vise seg som uregelmessig blødning. Inngrepet kan gjøres med lokalbedøvelse med kikkert gjennom skjeden (hysteroskopi).

Sammenvoksninger av livmorslimhinnen (Ashermans syndrom) oppstår som regel etter et inngrep, som for eksempel kirurgisk utskraping i forbindelse med en fremprovosert eller spontan abort, hvor graviditetsvevet ikke har kommet ut av seg selv. Det kan også oppstå som følge av en kraftig underlivsinfeksjon. Tilstanden graderes etter alvorlighetsgrad, som går fra en enkelt tynn sammenvoksing til en delvis eller helt lukket livmorhule.

Symptomene kan være smerter og uregelmessig eller helt uteblitt menstruasjon. Behandlingen kan foregå ved hjelp av en kikkert gjennom skjeden og består i gjenskape livmorhulens opprinnelige form og funksjon. Om det skal gjøres med lokalbedøvelse eller full bedøvelse, avhenger av alvorlighetsgraden. Behandling av alvorlige grader er en spesialistoppgave, da den gjenværende slimhinnen skal bevares intakt for å bedre kvinnens mulighet for en etterfølgende graviditet.

Isthmocele (dannelse av arrvev etter keisersnitt) er en tilstand som oppstår etter keisersnitt når det oppstår en fordypning med væske under arrvevet i livmorens forvegg. Denne væsken menes å medvirke til dannelse av et uhensiktsmessig miljø i livmorhulen, som kan påvirke fertiliteten. Tilstanden er oftest symptomfri.

Behandlingen er kontroversiell, men består i å åpne opp fordypningen, slik at væsken ikke hoper seg opp. Dette kan forsøkes med kikkert (hysteroskopi) gjennom skjeden. Ofte unngås en kirurgisk behandling.

Fibrom (muskelknute i livmorveggen) forekommer hyppig, og vil hos infertile kvinner ofte være godartet. Knutene oppstår i livmorveggens muskulatur av ukjente årsaker, men det er en viss genetisk disposisjon. Det kan være vanskelig å avgjøre hvor mye fibromene påvirker fertiliteten hos en enkelt kvinne; det avhenger av hvor de sitter, størrelsen og antallet.

Hvis fibromene er tett knyttet til livmorhulen eller har en viss størrelse (over 5–6 cm), kan det være mulig å fjerne dem ved en operasjon. Operasjonsmetoden avhenger av størrelse og beliggenhet Det er viktig å nevne at fibromer er en vanlig tilstand, som også ses hos svært mange kvinner med normal fertilitet og graviditet.

Endometriose er en sykdom hvor slimhinnevev fra livmoren finnes andre steder i kroppen, primært i bukhulens organer. Man kan med rette diskutere om sykdommen er medfødt eller oppstått, men den kommer først til uttrykk når menstruasjonen begynner. En undergruppe av sykdommen er adenomyose, som betegner endometriose i livmorens muskellag. Endometriose kan dessuten sitte i eggstokkene som blodcyster (endometriomer), på tarm og bukvegg. Det vanligste symptomet er kraftige smerter under menstruasjon.

Det er omdiskutert hvor mye endometriose påvirker fertiliteten, men det avhenger antakelig av sted og graden av endometriose. Kirurgisk behandling av endometriose utsettes ofte til etter at kvinnen har hatt sine ønskede graviditeter. Fertilitetsbehandling av kvinner med endometriose er den samme som ved kvinner uten sykdommen.

Hvilke symptomer må jeg være oppmerksom på?

I de aller fleste tilfeller blir ovenstående tilstander avslørt ved en ultralydundersøkelse hos en gynekolog eller fertilitetsklinikk. Men hvis du opplever en forandring i menstruasjonssyklusen din, eller hvis du opplever symptomer i underlivet, må du oppsøke en lege.

Hvis jeg opplever symptomene og kontakter legen min. Hva skjer videre?

Det avhenger av symptomene. Men en gynekologisk undersøkelse er selvfølgelig obligatorisk – og etter dette får du eventuelt en henvisning videre til en gynekologisk spesiallege.

Hvis jeg har anatomiske årsaker til infertilitet og vet at jeg i fremtiden gjerne vil ha barn – hvordan kan jeg forberede meg på best mulig måte?

Du trenger ikke å forberede deg – enten blir du foreslått en kirurgisk behandling, eller så blir du ikke det. Det er alltid en god idé å spørre om konsekvensene for og imot en behandling. Og så er det dessuten viktig at du spør om konsekvensene for den etterfølgende graviditeten.

Jeg vet at jeg har anatomiske årsaker til infertilitet, og skal starte en fertilitetsbehandling. Hvordan blir forløpet mitt?

Som nevnt har de fleste strukturelle forandringene ingen konsekvens for fertilitetsbehandlingen, men snarere for en etterfølgende graviditet. Her kan det være en økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel, kraftig blødning under fødsel, avvik i fosterleie (barnet ligger i feil stilling ved fødselen), samt keisersnitt. Snakk med legen eller klinikken din om de forskjellige risikoene, hvis du trenger det, så du kan lære mer om situasjonen din og hva som kanskje venter.

Når jeg har startet fertilitetsbehandlingen, hvordan ser sjansene mine for graviditet ut?

Det avhenger av hva som er årsaken til infertiliteten din. Ofte finnes det også flere andre faktorer som påvirker en kvinnes fertilitet – slik som alder og partnerens sædkvalitet.

Hvilken behandlingsform anbefaler dere til meg og min eventuelle partner? Er det et forløp som er bedre for meg enn andre?

Ofte finnes det ikke én enkel behandlingsform for de nevnte tilstandene. Det må du finne frem til sammen med din fertilitetsklinikk. Ofte står vi i et forløp hvor vi er usikre på om en kirurgisk behandling overhodet vil gi kvinnen en bedre fertilitet. Og det skyldes at det ikke finnes gode studier som har undersøkt dette.

Er der noen kjente bivirkninger / følgesykdommer som følger med behandlingen jeg skal gjennom?

Ved alle operative prosedyrer er det en risiko for komplikasjoner. Så det er alltid viktig å veie formålet med operasjonen opp mot risikoene som inngrepet medfører. Jeg begynner ofte samtalen med pasientene mine ved å prate om hva deres strukturelle forandringer betyr i forhold til å lykkes med behandlingen. Her sier jeg ofte at «forandringen kanskje er medvirkende, men ikke hele årsaken til pasientens infertilitet».

Til slutt vil jeg tilføye at hvis man vil vite mer om disse tilstandene, så kan man spørre gynekologen eller fertilitetslegen sin.