Legen: Hvordan finner jeg ut om jeg har endometriose? Og hva er sjansen for å bli gravid?

Endometriose er en kronisk sykdom i underlivet som kan være svært smertefull. Her kan du lese mer om hvilke symptomer du skal være oppmerksom på, og hva diagnosen kan bety for fertiliteten din.

Skrevet af:

Mads Riiskjær

29. marts - 2022


Omtrent 10-20 % av kvinnene i fertil alder har endometriose, varierende fra mild til alvorlig grad. Vi har fått spesiallege Mads Riiskjær til å gjøre oss bedre kjent med sykdommen.

Aller først: Hva er endometriose?

I hovedsak er endometriose en svært gåtefull sykdom. Med det mener jeg at der mange gynekologiske tilstander er preget av å være ganske konkrete med et mer eller mindre konkret problem og ofte en ganske konkret løsning, så gjelder ikke dette for endometriose.

Ved endometriose er løsningen og behandlingen ikke nødvendigvis helt åpenbar, men avhenger av mange forskjellige faktorer: Omfanget av sykdommen, pasientens symptomer og hvor vedkommende befinner seg i livet: Er pasienten ung? Har hun prøvd å bli gravid i noen år? Eller er hun i den siste perioden av sin fertile alder, og har hun kanskje fått de barna hun ønsket?

På den måten er endometriose en sykdom som kan være litt vanskelig å få tak i, og som kan være vanskelig å diagnostisere, fordi løsningen er svært individuell.

Selve sykdommen kan betraktes som en form for kronisk betennelsesreaksjon i underlivet.

Det kan sammenlignes med kronisk leddgikt, der man har en konstant betennelsestilstand eller irritasjon i et ledd – men her er det bare i bekkenet eller i underlivet.

Det som kjennetegner endometriose, er at vev av samme type som i livmorens slimhinne (endometrisk vev i medisinsk språk) finnes utenfor livmoren. Hvorfor det vevet har lagt seg utenfor livmoren, er et godt spørsmål, og det finnes flere forskjellige forklaringsmodeller, men ingen av disse kan dekke alle de forskjellige uttrykksformene som sykdommen har.

Om forfatteren

Mads Riiskjær, pesiallege i gynekologi og
obstetrikk. Har gjennom flere år spesialisert
seg i avansert endometriosekirurgi som overlege
ved endometrioseteamet på Skejby sykehus.
Han er medeier i Maigaard Fertilitetsklinikk i Århus.
Har en doktorgrad og et fullført spesialistkurs i endometriose.

Dette endometriske vevet, det vil si livmorslimhinnen, kan sitte alle slags merkelige steder: Det kan sitte på eggstokkene og danne såkalte “sjokoladecyster” (cystene består av gammelt blod, som er mørkebrunt – derav navnet), det kan sitte på urinblæren, på bukhinnen, i skjeden eller i endetarmen. Det kan til og med sitte i navlen eller lungene, selv om det er sjelden.

I utgangspunktet vet man ikke hvorfor noen får endometriose: Det er både noe arvelig i det, og det er også en viss sammenheng med andre sykdommer på det samme området; altså autoimmune sykdommer, der kvinnens immunforsvar er involvert.

Hvilke symptomer må jeg være oppmerksom på?

Det første du kan være oppmerksom på, er det sykliske preget. Altså om plagene oppstår og viser seg i forbindelse med eggløsningen din og spesielt rundt menstruasjonen. Fellesnevneren for symptomene er smerter: smerter i underlivet, smerter ved menstruasjon, smerter ved toalettbesøk, smerter ved avføring og vannlating, smerter ved sex. Og så hvis du har problemer med å bli gravid.

At smertene på denne måten er fellesnevneren for symptomene, er også noe av det som kan gjøre det vanskelig å stille diagnosen: For det finnes jo også kvinner som har smerter ved menstruasjon, men som ikke har endometriose av den grunn. Og dette fører oss også videre til enda et problem; nemlig, at endometriose er en tilstand som kan ha noe overlapping med en vanlig helsetilstand og derfor kan være vanskelig å diagnostisere – og ofte også blir diagnostisert svært sent.

I denne sammenheng snakker man i legespråk om henholdsvis patient’s delay og doctor’s delay, som betegner forsinkelsen som går fra man har de første symptomene til man får en endelig diagnose.

I patient’s delay ligger at mange kvinner tror eller er oppdratt med at det er normalt å ha vondt under menstruasjonen og derfor ikke ønsker å belemre fastlegen sin med smertene.

Og det handler også om hvilken terskel man har for å søke legehjelp når man opplever smerter. Tross alt er det veldig forskjellig fra kvinne til kvinne.

I doctor’s delay ligger at det ikke er alle leger som har sett spesielt mange pasienter med endometriose gjennom sin tid og derfor kan ha problemer med å gjenkjenne symptomene når de ser dem. Og dermed finner de det vanskelig å skille endometriosepasientene fra de mange jentene og kvinnene de møter som kommer med vanlige smerter.

Hvis jeg opplever flere av symptomene og kontakter fastlegen min. Hva skjer da deretter?

Det første er at du og legen sammen utarbeider en detaljert sykehistorie; hvor ille er symptomene dine? Fører smertene til at du får sykedager? At du ikke kan dra på jobben eller passe studiene? Er toalettbesøk eller samleie vanskelig eller kanskje til og med umulig? Kan smertene håndteres med vanlige smertestillende midler? Alle dette blir du spurt om, slik at legen kan vurdere alvorlighetsgraden.

Hvis du har det i alvorlig grad, og smertene er svært ødeleggende for hverdagen din, blir du henvist til en gynekolog. Her får du i utgangspunktet en ganske vanlig gynekologisk undersøkelse, der gynekologen ser, merker og skanner deg. Og ut ifra dette kan legen ofte stille diagnosen.

I noen tilfeller må du videre til en MR-skanning hvis det vurderes at endometriosen holder på å vokse inn i tarmen, blæren eller skjeden.

Når du har fått stilt selve diagnosen endometriose, er tiden kommet til den svært individuelle vurderingen: Her avhenger det av din alder, hvor plaget du er, om du vil ha barn eller har barn osv. Alle disse hensynene inngår i den samlede gruppen av symptomer når det skal vurderes hva slags behandling du må ha – og om du eventuelt må opereres. Og det er det som gjør endometriose vanskelig, både for pasienten og legen, fordi man ikke bare kan slå opp i en bok, men må vurdere nøye i hvert enkelt tilfelle.

Hvis jeg har endometriose og skal starte i fertilitetsbehandling. Hvordan blir forløpet mitt?

Igjen er det svært individuelt hvilket forløp du må gjennom, alt etter din forhistorie, din person og dine symptomer. Og dessuten ser vi som leger også på eggreserven din for å vurdere hvor mange egg du har på lager, og hvor du befinner deg i ditt fertile liv.

Vanligvis har kvinner med endometriose en liten utfordring ettersom de har litt færre egg enn andre kvinner på samme alder. Det kan være flere grunner til det: De kan ha blitt operert på eggstokkene, og det kan ha fått konsekvenser, eller de kan ha cyster på eggstokkene, noe som kan påvirke den friske eggreserven negativt. Og så ser man dessverre også ofte at de eggene man får ut, kan være av litt dårligere kvalitet enn hos jevnaldrende kvinner som ikke har endometriose.

Man vet ikke sikkert hvorfor, men det har antakelig noe å gjøre med at det miljøet du har i bekkenet som endometriosepasient, ikke er et sunt miljø for eggene. Det er et miljø der det er en betennelsesreaksjon, sammenvoksinger og generell irritasjon – og egg er sarte saker, slik at miljøet kan påvirke eggene negativt (og for den saks skyld også sædcellene hvis man prøver å oppnå naturlig graviditet).

Hvordan ser graviditetssjansene mine ut som endometriosepasient i fertilitetsbehandling?

Alt i alt kommer vi i mål med svært mange. Og ellers er sjansene dine for å bli gravid med endometriose i hovedsak de samme som andres. Men ofte må man kjempe litt hardere for å komme i mål – og det kan være litt lenger mellom de gode eggene, noe som kan være en utfordring. Derfor går vi som oftest også rett på reagensrørbehandling, IVF, og hopper over inseminasjon.

Hvis eggreserven din er svært lav, starter vi deg ofte direkte i lang protokoll (der du kommer på nedregulering før du begynner på hormonstimulering), men ellers får du de samme hormonene som andre i fertilitetsbehandling. Ingenting ekstra der.

Men igjen vil jeg gjerne gjenta at det er en svært individuell vurdering fra person til person, og det er ikke bare én måte å behandle på!

Det er flere stadier av endometriose – minimal, mild, moderat og alvorlig – når bør jeg være nervøs for å få barn?

Det finnes forskjellige klassifiseringssystemer, og det mest brukte er det som heter ASRM, som går fra 1 til 4. Det er en diagnose som man stiller kirurgisk når man opererer og vurderer graden av endometriose, basert på hvor den sitter, antall sammenvoksinger og om det er cyster på eggstokkene.

Man kan også bruke en annen klassifisering, der man skiller mellom overfladisk og infiltrerende endometriose. Den overfladiske formen er den der man “bare” har flekker på bukhinnen, som rent kirurgisk er lettere å håndtere, og som heller ikke påvirker fertiliteten så mye.

Mellom den overfladiske og infiltrerende formen finnes den ovariale formen, der man har cyster på eggstokkene, og der fertiliteten derfor kan bli påvirket.

Til slutt har vi den infiltrerende formen, som er den jeg har jobbet mest med, og som kirurgisk utgjør de vanskeligste operasjonene. Her opplever du de største komplikasjonene fordi endometriosen vokser i dybden – i urinblæren, skjeden eller i verste fall også endetarmen. Dette er de vanskeligste formene for endometriose.

Jo mer avansert stadium du er i, desto vanskeligere er det som oftest for deg å bli gravid. Så hvis endometriosen din vokser på eggstokkene eller i dybden, den infiltrerende formen, så er det vanligvis også forbundet med ganske betydelige fertilitetsproblemer for deg.

Kan jeg gjøre noe selv for å minske symptomene mine?

Det er ikke som sådan noen forskning som sier at du kan gjøre noe selv – bortsett fra selvfølgelig å holde deg frisk og drive regelmessig mosjon. Men hvis du er overvektig, er et vekttap alltid en god idé før du begynner fertilitetsbehandling.

Når det gjelder kosthold, er det forsket en del på endometriosevennlig kosthold, og her er det noe som tyder på at et antiinflammatorisk kosthold kan være gunstig – selv om det ennå ikke er tunge vitenskapelige fakta som viser det. Jeg kan også vise til Endometrioseforeningen som har råd og veiledning på sin hjemmeside, som kan være et bra sted for deg å begynne å lese.

Men helt generelt vil jeg si: Det er vanskelig å trene eller spise seg frisk fra sin endometriose, dessverre! Så du må huske å være kritisk når det gjelder kosttilskudd eller spesielle livsstiler som hevder å kunne øke dine graviditetssjanser eller dempe dine symptomer. For bevisene bak disse påstandene er rett og slett ikke særlig velbegrunnet.

Har du et råd til kvinner som lider av endometriose og vet at de ønsker å få barn i løpet av de neste par årene?

Mitt viktigste budskap i denne sammenhengen har å gjøre med forsinkelsen i diagnosen og egentlig også forsinkelsen i selve behandlingen:

Hvis du som ung kvinne har smerter eller symptomer fra underlivet som relaterer seg til menstruasjonen, og som er utenfor det vanlige, må du gå til fastlegen din. Og hvis denne ikke tar deg alvorlig, må du gå til en annen lege. For det er ikke normalt å ha det så vondt at man ikke kan gå på jobb eller på skole et par dager i måneden rundt menstruasjonen. Og det er heller ikke normalt at man nesten ikke kan gå på toalettet når man har menstruasjon. Og det er ikke normalt at man har så vondt at man nesten ikke kan ha sex.

Så det er mitt viktigste poeng: Hvis du har noen av disse symptomene, må du få det undersøkt slik at det kan stilles en diagnose!