Legen: Hva skjer i nedreguleringsfasen?

Vet du hvorfor man velger lang protokoll? Og hva er det helt nøyaktig som skjer i kroppen under nedreguleringen? Lege Marie Louise Wissing tar oss gjennom nedreguleringen og gir oss en bedre forståelse av hva som skjer.

Skrevet af:

Marie Louise Wissing

22. juli - 2022


Intervju med Marie Louise Wissing, Aleris Hamlet Fertility


Hva er det konkret som skjer med kroppen i nedregulering?

Nedregulering betyr at man gir et legemiddel som bremser kroppens egen frigivelse av de follikkelstimulerende hormonene FSH og LH. Derfor vil eggutviklingen gå i stå under nedreguleringen, og først starte opp igjen når det tilføres FSH eller LH utenfra. Nedregulering varer i minst to uker før den ønskede effekten er oppnådd.

Legemiddelet som brukes til dette formålet, kalles en GnRH-agonist.

Fakta: GnRH står for Gonadotrophin-Releasing Hormone.

Når en kvinne får en GnRH-agonist, får hun kort fortalt tømt lageret for LH og FSH – og det ikke blir produsert nytt LH og FSH. Det blir faktisk stengt helt ned. Så i prinsippet vil kvinnen først oppleve en voldsom flom av LH og FSH når lageret skal tømmes – og etterpå ingenting. Dette er også grunnen til at nedregulering foregår over minst to uker.


Hvorfor velger man å gjøre det slik?

Formålet med å tømme lageret for FSH og LH er å kontrollere follikkelutviklingen. Når man har tømt lageret og dermed ikke har noen eggutvikling, kan legen sette i gang en stimulering – altså å tilføre LH og FSH og være i full kontroll over prosessen.

Hos noen kvinner starter eggmodningen allerede i den foregående syklusen, og disse kvinnene kan oppleve å få færre egg enn forventet under kort protokoll, fordi noen få eggblærer har «tyvstartet» veksten før menstruasjonen. Disse eggblærene vil allerede på syklusdag 2–3 ha kommet så langt i veksten at de kan forhindre andre eggblærer i å modnes under kort protokoll.


Skal nedregulering alltid skje rundt en menstruasjon?

I prinsippet kan man starte nedregulering når som helst, men vanligvis vil man velge å starte nedregulering omkring en uke før forventet menstruasjon. Det gjør man fordi det på dette tidspunktet i syklusen vanligvis er færrest eggblærer som kan reagere på den første flommen av FSH og LH, som kommer akkurat når nedreguleringen starter.


Hvordan sjekker dere om nedreguleringen er vellykket?

Vi skanner etter at kvinnen har vært i nedregulering i to uker. Vi skanner for å sjekke om nedreguleringen har virket etter hensikten. Hvis nedreguleringen har virket som den skal, vil endometriet være tynt og eggblærene små. I noen tilfeller er kvinners eggblærer supergode til å fange den første flommen av LH og FSH som kommer når man starter GnRH-agonisten. Hvis dette er tilfelle, skjer det en follikkelmodning og eggblærene vil vokse. Det viser seg som en eller flere enkle cyster på skanningen. Cystene er follikler som har startet modningsprosessen, men som ikke er bristet. Det kaller man «flair up». Hvis det skjer, vil man fortsette i nedregulering en uke til og så til skanning igjen. Man får først den ønskede effekten av nedreguleringen når «flair-upen» er borte.


Hvorfor blir man egentlig «nedregulert»?

I en normal syklus har man løpende hormonsvingninger, og dermed løpende eggblærer som modnes. Det er nettopp det man vil bremse i den lange protokollen og med nedregulering.

Hos noen kvinner er det en tendens til at eggblærene tyvstarter allerede på modningen i syklusen før. Så når man skanner dem i starten av en syklus, kan de allerede ha noen eggblærer som er svært store (10–11 mm). Med et slikt vekstmønster kan man, hvis man er i en kort protokoll, risikere at man faktisk utvikler litt færre eggblærer enn man ellers ville ha gjort. Enkelt fortalt fordi at kroppen allerede har besluttet hvilke eggblærer som får lov til å vokse. Den beslutning tok den bare i forrige syklus.

Når det skjer, kan man faktisk oppnå å få flere egg ut ved å kjøre lang protokoll. Det kan man fordi man får bremset eggblærenes tyvstart – da ved å starte nedregulering. På den måten er alle eggblærene like store når vi starter med å gi hormoner.


Hvilke symptomer medfører nedregulering?

Faktisk er symptomene ved nedregulering helt like som ved overgangsalder. Det er det man kaller «østrogenmangel-symptomer», da østrogennivået blir svært lavt under nedregulering som følge av at eggblærene ikke får signal om å vokse.

Heldigvis er man kun i nedregulering i noen få uker, så de færreste vil oppleve alvorlige symptomer. Noen kan i slutten av nedreguleringen oppleve hodepine, hetetokter- og svettetokter. Det er de samme symptomene som overgangsalderen. De kvinnene som oftest opplever symptomene, er de som er i nedregulering lenger enn de vanlige to ukene.