Forsker: I din mors mage dannes grunnlaget for din fremtidige fertilitet

Kan du gjøre noe med sædkvaliteten din selv? Her kan du lese om de første viktige månedene av en graviditet, der den fremtidige fertiliteten til et foster er grunnlagt.

Skrevet af:

wawa

29. november - 2021


Vi har spurt spesiallege Niels Jørgensen om hvordan det står til med den mannlige fertiliteten her hjemme – og om du som mann kan gjøre noe selv for å forbedre sædkvaliteten din.

Hvordan har sædkvaliteten endret seg over tid?

Sant å si kjenner vi ikke så godt til akkurat det. Det krever noen gode prospektive og velstrukturerte studier. Vi kan se på historiske data hvis vi skal se langt tilbake, men det er mange forbehold. Vi har data fra 1940-tallet som vi til en viss grad kan sammenligne med. Og i det perspektivet ser det ut som det har gått nedoverbakke for sædkvaliteten med minst 50-60 %. Det er mye! Og da det først var klart, trodde ikke folk på det. Men det er fortsatt ikke ved en kritisk grense, tross alt er vi fremdeles over gjennomsnittet. Men noe biologisk har skjedd, det er ingen tvil om det.

Hvilken betydning har det for utviklingen av fertilitet hos menn at man hjelper infertile menn til å få barn?

Hvis man som lege/forsker er glad i genetikk, kan jeg forstå at man tenker på den måten. Det er noe i det – at sønner arver fars genetiske problem. Og hvis man ikke hjalp, ville det kanskje bli færre menn som ville hatt problemer. Så man kan godt si at vi gjør problemet verre. Dette er de genetiske betraktningene – hvis vi tror det er den viktigste forklaringen på problemet.

Men i virkeligheten er det ikke dette som er hovedteorien lenger. Det er eksterne faktorer. Tross alt er det noe som har skjedd i løpet av tre generasjoner, så det er ikke genetikk. Nå tror vi på livsstil og miljøfaktorer, og derfor er jeg ikke så bekymret. Jeg tror sikkert at sønner av menn med dårlig sædkvalitet kan ha sjanse til å få god sædkvalitet hvis de i fosterlivet har litt bedre vilkår enn far har hatt, og som barn og voksen kanskje ikke blir utsatt for så mye. På bakgrunn av forskningen tror jeg det er mulig å snu utviklingen igjen.

Vi intervjuer

Niels Jørgensen, spesialist
i endokrinologi, EAA-sertifisert
androlog og PhD, sjeflege ved
avdeling for vekst og reproduksjon
på rikshospitalet i København.

Hva skjuler det seg bak “eksterne faktorer”?

La oss først fastslå én ting: God sædkvalitet krever først og fremst gode testikler. Og det kan du ikke gjøre noe med – grunnlaget legges på fosterstadiet i din mors mage når hun har kommet gjennom den første tredjedelen av svangerskapet. Og det vet vi fra dyrestudier og ekstreme tilfeller at hvis noe har gått galt med dannelsen av testiklene i den tiden av svangerskapet, har menn økt risiko for å få redusert sædkvalitet når de blir voksne.

Hva er den gravide kvinnen utsatt for, eller hva utsetter hun sitt guttefoster for, bevisst og ubevisst?

Vi er svært opptatt av hva guttefosteret – via moren – blir utsatt for som kan hemme produksjonen av testiklene. Her betyr mors røyking noe før/under svangerskapet, men i de aller fleste tilfellene er det alle mulige andre eksterne faktorer – f.eks. fokus på hormonforstyrrende stoffer.

Det har vist seg at de mange industrielt fremstilte kjemikaliene som vi bruker i dagliglivet, har en grad av hormonforstyrrende evne. Vi kommer nok aldri til å kunne bevise den hypotesen. Indisiene er der, men de klassiske bevisene som vi leger liker, får vi aldri. For hvis man tester det enkelte stoffet/kjemikaliet, vil det i seg selv, helt alene, kanskje ikke ha noen effekt. Kanskje en ørliten hormonforstyrrende effekt, men ikke noe som betyr noe isolert sett. Det er cocktaileffekten av alle de mange hundre stoffene vi er utsatt for, som alle trekker i en dårlig retning. Her blir det bare elendighet – mange bekker små.

Ingenting + ingenting + ingenting kan godt gi noe dårlig. Hvis vi skal løse denne utfordringen, trenger vi kanskje ikke å fase ut alle stoffene, men de verste må forsvinne. Det totale eksponeringstrykket, som spesielt den gravide kvinnen er utsatt for, må bare ned. Det er svært komplisert, for ikke alle som blir utsatt for de samme stoffene, får redusert sædkvalitet – det er så mange faktorer som spiller inn. Det er ikke bare genetikk, og derfor tror jeg heldigvis også at noe kan gjøres.

Så den fremtidige moren bærer på et stort ansvar selv før hun vet at hun er gravid?

I prinsippet tror vi jo at det fosteret påvirkes av, betyr noe allerede fra dag 1, men vi vet det ikke 100 %. Hvis du spør ut ifra en teoretisk betraktning når røyking er mest kritisk for eksempel, så er det i første trimester der man som kvinne kanskje først finner ut at man er gravid i uke 5-6-7. Men vi vet faktisk ikke hva røyking frem til en graviditet har av negativ effekt, fordi vi ikke vet hvor lenge virkningen av sigaretten forblir i kroppen. Så det er ikke bare de hormonpåvirkende stoffene og røyking under en graviditet vi ser på, men også hva som skjer før.

For å svare på spørsmålet ditt, så, vel, kvinner har et ansvar i forhold til sin livsstil, men som samfunn har vi et enda større ansvar for de tingene vi er omgitt av og utsatt for. Vi må luke ut og redusere de tingene som ikke er bra for kroppen. Alt vi sier, påvirker guttene, men hva med jentene? Jentene kan være mer robuste, men hva skjer med deres helse generelt? Hvis det er noe som er dårlig for guttenes testikler senere i livet, så er det sannsynligvis ikke helt bra for jentene heller. Vi vet det bare ikke.

Er det så noe som kan forbedre sædkvaliteten?

Man kan ikke gjøre noe med det som skjedde da man var foster; det potensialet man har. Men man kan jo la være å gjøre vondt verre med sin livsstil.

Det er noe som tyder på at røyking ikke er spesielt ba, men vi har ikke gode beviser for annet enn at vi vet at det påvirker testiklene. Hvis vi snakker om alvorlig overvekt, vet vi ut ifra en teoretisk betraktning at det reduserer sædkvaliteten.

Igjen avhenger det av utgangspunktet fra fosterstadiet. Vi mangler den store studien som viser at å gå ned i vekt hjelper, men er du en storrøykende, overvektig mann som ikke beveger seg i det hele tatt, er det opplagt at det lønner seg å kvitte seg med sigarettene, gå ned i vekt, bevege seg mer og ikke spise så mye mettet fett.

Menn reproduserer sæden hver tredje måned, får de ikke i prinsippet en “ny sjanse” hele tiden?

Man kan ikke bare omgjøre noe og tro at man kan “høste” etter tre måneder. Det er en feil antakelse, men livsstilsendring er alltid bra – også på lengre sikt.

Finnes det noe som kan øke sædkvaliteten?

Det er i alle fall et spørsmål som er mye debattert! Sunn og fornuftig livsstil og kosthold – det er viktig! Som en befolkning i det mørke nord lever vi jo med en viss grad av mangel på D-vitaminer. En av de første studiene som ble utgitt om vitamin D og sædkvalitet, kom faktisk fra en av våre unge kolleger, Martin Blomberg.

Vi fant en statisk sammenheng. Vi hadde assosiasjonen og ville gi alle unge menn med redusert sædkvalitet i grupper D-vitaminer. Da gjør man det alltid slik at etter loddtrekning får halvparten D-vitaminer og halvparten av gruppen placebo. Og hva skjedde da? Ingenting i det hele tatt. Så hva er da D-vitamin en markør for? Det må være markør for noe annet.

Ved rådgivning om kosttilskudd eller livsstilsendring er det en mulighet for at det hjelper, men vi må også være sikre på at det ikke skader. Det finnes bare ingen bevis for noe, verken i den ene eller den andre retningen.

Mange menn tar et eller annet som partneren har sagt at de skal ta. Så spør de meg, og jeg sier: Greit nok, ta det, så er det fred hjemme, men ikke forvent det helt store! Som mennesker vil vi gjerne se om vi kan gjøre noe selv. Noen kan, og for andre er det ingen annen vei enn behandling.