5 ting du bør vite om graviditetstap

Hvorfor opplever noen graviditetstap, mens andre ikke gjør det? Har man en høyere risiko for å miste igjen hvis man har mistet tidligere? Og hvilken rolle spiller livsstilen når det kommer til å forebygge et graviditetstap? Les videre og få svar fra legen.

Skrevet af:

Jesper Friis Petersen

16. maj - 2022


Hver femte kvinne vil oppleve et graviditetstap i løpet livet. Vi har fått lege Jesper Friis Petersen til å svare på fem av de oftest stilte spørsmålene om graviditetstap.

1. Hvor mange opplever graviditetstap?

Dette kan regnes ut på mange måter, men faktum er at det er mange. Hvis vi hadde vært bedre til å snakke med hverandre om graviditetstap, ville så godt som alle oppdage at de har en slik opplevelse tettere på seg enn de tror. Å regne ut et presist antall er vanskelig, da mange tap skjer før kvinnen overhodet vet at hun er gravid. Men helt overordnet pleier vi å si at 1 av 4 ønskede graviditeter går til grunne. Og vi sier også at ca. 1 av 5 kvinner vil oppleve et graviditetstap i løpet av livet. Hvis man går ut fra at 1 av 4 kvinner vil oppleve et graviditetstap, så betyr det at det hvert år er omkring 15–20 000 tilfeller.

Om forfatteren

Jesper Friis Petersen. Lege, ph.d. og forsker
i COPL-prosjektet om graviditetstap via
København Universitets postdoc-program.
Permisjon fra spesialistutdanningen i gynekologi
og obstetrikk.

2. Hvis jeg har opplevd et graviditetstap, vil jeg da oppleve flere?

Det er heldigvis på ingen måte sikkert at man opplever flere graviditetstap etter å ha opplevd ett. Med vår nåværende kunnskap på området kan vi ikke forutsi utfallet av neste graviditet, men det gjøres mye forskning (også i Danmark, hvor jeg er en del av COPL-prosjektet) for å kunne gi bedre informasjon til pasientene.

Det er neppe noen tvil om at når vi får mer kunnskap om hvorfor graviditetstapene i det hele tatt skjer, så blir det også markant enklere å forutsi risikoen for om det kan skje igjen.

Dessverre stemmer det at jo flere graviditetstap, jo større er risikoen for en gjentakelse. Og en annen sikker risikofaktor er også en høy alder (typisk over 35 år) hos både kvinnen og mannen.

3. Hvorfor opplever man typisk graviditetstap?

Den vanligste årsaken er et foster med problemer i arvematerialet, som fører til at den nødvendige celledelingen fra det befruktede egget (som dannes når sædcellen møter eggcellen) går i stå. Arvematerialet i det befruktede egget er byggesteinene for samtlige celler som skal bli til det levedyktige fosteret, og det er et sårbart øyeblikk, fordi det er så mange ting som kan gå galt i sammensmeltningen av de to cellene.

Snur man på problemet, kan man la seg fascinere over hvor ofte det faktisk går bra.

Graviditetstap som kommer av feil på arvematerialet, er vanskelig å unngå, men forskere undersøker nå om det kan være mulig i enkelte tilfeller likevel (se mer under spørsmål 5). Graviditetstap hos fostre med normalt arvemateriale er vanskeligere å forklare og finne en årsak til. Men det er også et område som det blir forsket mye på, for vi tror at det kan bli mulig å forebygge tapene.

4. Kan jeg gjøre noe selv for å forebygge et graviditetstap?

Med det vi vet nå, er det mye å vinne på å leve etter de vanligste helserådene. Dette betyr at man anbefaler både mannen og kvinnen å spise variert og ikke for mye (holde seg under en BMI på 30, og helst under 25), mosjonere ukentlig, redusere eller kutte ut alkoholforbruket og slutte med å røyke.

I tillegg bør man følge de offisielle rådene om vitamintilskudd, kostformer og atferd når man prøver å bli gravid. Det siste rådet vi kan gi, selv om det er utrolig vanskelig å følge, er å vurdere å starte prosjekt graviditet i så god tid at man ikke blir utfordret av aldersrelaterte graviditetstap.

Det høres litt kjedelig ut, og det er fordi dette er de vanlige helseanbefalingene som de fleste kjenner fra før. Klarer man å etablere disse vanene i forbindelse med prosjekt graviditet, og kanskje også å ta med seg noen av dem videre i livet, kan det faktisk ende med å gi flere gevinster. Det er likevel også viktig å poengtere at selv om man følger disse rådene, så kan man aldri garantere at man unngår et graviditetstap. Det kan skje alle.

5. Hva har mannens sæd og gener av betydning for graviditetstap? Og hva med kvinnens?

Mannens bidrag til reproduksjon har vært et underlig nedprioritert område for forskningen nesten helt siden man begynte å forske på emnet. Det finnes tallrike forklaringer, primært at det kommer av historiske og kulturelle tradisjoner, men området har nå blitt innhentet av den moderne tankemåten, og forskere har begynt å se nærmere på dette feltet.

Det er med høy sannsynlighet også mye å oppdage i forbindelse med selve risikoen for graviditetstap. Vi vet blant annet allerede at antall skader på arvematerialet i sædcellen øker risikoen for tap, og for senere sykdommer hos det fødte barnet. Det mest spennende med dette fokusområdet er at fordi det hele tiden dannes nye sædceller hos mannen, så kan man faktisk endre sædkvaliteten sin ved å følge den anbefalte livsstilen i punkt 4 – og på den måten kanskje også redusere risikoen for graviditetstap på grunn av problemer med arvematerialet.

Se mer om copl-prosjektet her